Avansert søk

437 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Betydning og bruk

  1. som har hell (1, 1) med seg
    Eksempel
    • han er heldig med alt han foretar seg;
    • laget var heldig som bare tapte 2–0
  2. Eksempel
    • saken fikk et heldig utfall;
    • komme i et heldig øyeblikk;
    • et heldig treff;
    • jeg tror ikke det er heldig å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • ha en heldig hånd med
    utføre noe på en god måte

Nynorskordboka 436 oppslagsord

pseudovitskap, psevdovitskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verksemd som gjev seg ut for å vere vitskapleg, men som ikkje held mål;
useriøst fagområde;

pulsator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

maskindel som regulerer eller held noko i pulserande rørsle

prøyssar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; etter namnet på området Preussen (tidlegare fyrstedøme, så kongerike og til slutt delstat)

Tyding og bruk

  1. person frå det gamle Preussen
  2. person som held jernhard disiplin

rettsutgreiing

substantiv hokjønn

Opphav

etter bokmål rettsbelæring

Tyding og bruk

før 2018: utgreiing om sakstilhøva, om tolking av rettsreglar og liknande som lagmannen held, og som skal leggjast til grunn når juryen skal avgjere skuldspørsmålet

rettferdig

adjektiv

Opphav

norrønt réttferðugr; etter lågtysk ‘som fyller rettskrava’

Tyding og bruk

  1. i samsvar med lov eller moral;
    som held strengt på det som er rett;
    rettvis
    Døme
    • ei rettferdig avgjerd;
    • ein rettferdig dommar;
    • rettferdig konkurranse
  2. som blir sett på som korrekt eller fortent;
    rettkomen, rimeleg
    Døme
    • rettferdig fordeling av goda;
    • rettferdig harme
  3. i religiøst mål: som oppfyller Guds bodord;
    Døme
    • det finst ikkje éin som er rettferdig

fôrvert, forvert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som mot betaling har husdyr hos seg og held det med fôr

brudgomstale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tale som brudgomen held til brura (og foreldra til brura) under bryllaupsmiddagen

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

  1. ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
  2. (religiøs) samskipnad

opphøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av opphøyre

Tyding og bruk

  1. mellombels stogg;
    Døme
    • jobbe utan opphøyr
  2. det at ein tilstand held opp;
    Døme
    • opphøyr i produksjonen

rakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rakki

Tyding og bruk

jernring som held ei (2, 2) til masta på seglbåt