Avansert søk

91 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

ioniserende stråling

Betydning og bruk

stråling av fotoner eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl;

stråling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

energioverføring gjennom elektromagnetiske bølger eller partikler

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk stråling
    overføring av energi med elektromagnetiske bølger
  • infrarød stråling
    elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom 0,7 mikrometer og ca. 1 millimeter;
    varmestråling
  • ioniserende stråling
    stråling av fotoner eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl
  • kosmisk stråling
    partikler fra et sted utenfor jorda som treffer atmosfæren med svært høy fart
  • radioaktiv stråling
    stråling fra atomkjerne som kan være helseskadelig

a- 3

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for atom;
i ord som a-bombe og a-våpen

boson

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til fysikeren S. N. Bose

Betydning og bruk

i fysikk: del av atom, elementærpartikkel med heltallig spinn; jamfør fermion

kvant

substantiv intetkjønn

Opphav

av kvantum

Betydning og bruk

i fysikk: udelelig minstemengde av energi som kan tas opp eller sendes ut av et atom

donor

substantiv hankjønn

Uttale

doˊnor, i flertall doˊnorer eller  donoˊrer

Opphav

fra engelsk, opprinnelig av latin donore; jamfør donere

Betydning og bruk

  1. person som gir blod, sæd eller organ til transplantasjon
  2. atom som avgir elektroner

dissosiere

verb

Opphav

av latin dis- og sociare ‘forene’

Betydning og bruk

  1. i psykologi: koble fra eller skille elementer som hører sammen; motsatt assosiere (1);
    Eksempel
    • som en mestringsstrategi begynte hun å dissosiere
  2. kløyve molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ioner;
    Eksempel
    • denne syren dissosierer til bikarbonationer og hydrogenioner

nukleus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av nux ‘nøtt’

Betydning og bruk

kjerne (1, 2) i for eksempel et atom eller en celle

karbonatom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dipol

substantiv hankjønn

Uttale

dipoˊl eller  diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- (1 og pol (1

Betydning og bruk

  1. kombinasjon av en positiv og en negativ pol med like stor elektrisk ladning (i et atom eller molekyl)

Nynorskordboka 57 oppslagsord

a- 3

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for atom;
til dømes i a-bombe og a-våpen

spalting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • spalting av atom
  2. det at nokon eller noko er spalta;
    splitta tilstand;
    splitting
    Døme
    • spaltinga i partiet

spalte 2

spalta

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

løyse opp i mindre delar;
bryte ned;
kløyve, splitte
Døme
  • spalte atom;
  • vatn kan spaltast ved elektrolyse;
  • partiet er spalta i ulike fraksjonar
  • brukt som adjektiv:
    • ein spalta personlegdom

stråling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

energioverføring gjennom elektromagnetiske bølgjer eller partiklar

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk stråling
    overføring av energi med elektromagnetiske bølgjer
    • synleg lys er døme på elektromagnetisk stråling
  • infraraud stråling
    elektromagnetisk stråling med bølgjelengd mellom 0,7 mikrometer og ca. 1 millimeter;
    varmestråling
  • ioniserande stråling
    stråling av foton eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere eit atom eller molekyl
  • kosmisk stråling
    partiklar frå ein stad utanfor jorda som treffer atmosfæren med svært høg fart
  • radioaktiv stråling
    stråling frå atomkjerne som kan vere helseskadeleg

radioaktiv

adjektiv

Tyding og bruk

om grunnstoff: som sender ut partiklar og elektromagnetisk stråling som oppstår når eit atom blir spalta
Døme
  • radioaktive stoff;
  • radioaktiv bombe

Faste uttrykk

  • radioaktiv stråling
    stråling frå atomkjerne som kan vere helseskadeleg
  • radioaktivt avfall
    rest av radioaktivt materiale som er danna i til dømes ein kjernereaktor, og som kan vere ein fare for miljøet
  • radioaktivt nedfall
    radioaktive stoff som er slopne ut i lufta, til dømes ved atomsprenging, atomulykker eller liknande, og som så fell ned på jorda, og er skadelege for miljøet

oppføre

oppføra

verb

Opphav

etter tysk; jamfør føre (4

Tyding og bruk

  1. syne fram (på scene);
    framføre, spele
    Døme
    • teateret oppførte eit nytt stykke
  2. Døme
    • bygningen vart oppført i fjor
  3. føre inn i dokument, register eller liknande
    Døme
    • ho står oppført med ein formue på 30 millionar

Faste uttrykk

ioniserande stråling

Tyding og bruk

stråling av foton eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere eit atom eller molekyl;
Sjå: stråling

struktur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av struere ‘byggje, ordne’

Tyding og bruk

  1. måte som noko er sett saman eller bygd opp på (av ulike smådelar);
    Døme
    • strukturen i eit atom;
    • ei bergart med krystallinsk struktur;
    • grammatiske strukturar;
    • den politiske strukturen i kommunen
  2. eining med ei viss oppbygging som er knytt til funksjon eller eigenart
    Døme
    • ein struktur i Nordsjøen med både gass og olje
  3. utforming av ei overflate;
    Døme
    • papir med grov struktur;
    • gje overflata ein ru struktur

treverdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i kjemi: som er oppbygd av atom som teoretisk kan binde til seg eller gå inn i ei sambinding i staden for tre hydrogenatom;
    jamfør valens (1)
  2. i språkvitskap, om verb: som kan knyte tre nominale (2 ledd til seg

fleirverdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med kjemisk valens (1) to eller høgare;
    polyvalent
    Døme
    • fleirverdige atom
  2. i grammatikk: som kan knyte til seg fleire nominale (2 ledd;
    polyvalent;
    jamfør valens (2)
    Døme
    • fleirverdige verb