Bokmålsordboka
nukleus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nukleus | nukleusen | nukleuser | nukleusene |
Opphav
fra latin , av nux ‘nøtt’Betydning og bruk
kjerne (1, 2) i for eksempel et atom eller en celle