Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
245 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

utløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å renne vekk;
    mulighet for å renne vekk
    Eksempel
    • skaffe det oppdemte vannet utløp
  2. sted der noe renner vekk, avløp, munning
    Eksempel
    • ved utløpet av Glomma
  3. lei ut i åpent farvann
    Eksempel
    • skuta sank midt i utløpet
  4. endepunkt i tid
    Eksempel
    • ved utløpet av fristen
  5. utfoldelsesmulighet, virkefelt
    Eksempel
    • få utløp for sin energi i givende arbeid
Artikkelside

utid

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

  1. med gammel dativform i forbindelsen
    Eksempel
    • snakke i utide

Faste uttrykk

  • i tide og utide
    stadig vekk
  • i utide
    på et upassende tidspunkt, uten hensikt eller grunn
Artikkelside

uthogging, uthugging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å hogge ut, vekk
Eksempel
  • uthogging av skogen
Artikkelside

uthogd, uthugd, uthugget

adjektiv

Betydning og bruk

som er hogd ut, vekk
Eksempel
  • uthogd skog
Artikkelside

utflytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har flyttet vekk
Eksempel
  • bygda har mange utflyttere
Artikkelside

utflyttet, utflytta

adjektiv

Betydning og bruk

som substantiv:;
som har flyttet vekk
Eksempel
  • de utflyttede fikk store tilpasningsproblemer
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut og inn hos noen
    være stadig gjest hos (noen)
  • gå ut
    også: gå på byen, på restaurant, i selskap eller lignende
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    ha et godt, sunt utseende
  • vite verken ut eller inn
    ikke ha noen utvei, se vite
Artikkelside

unnse

verb

Opphav

fra lavtysk ‘være sky overfor’, egentlig ‘se vekk fra’; samme opprinnelse som tysk (sich) entsehen

Betydning og bruk

refleksivt: skamme seg
Eksempel
  • hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier
Artikkelside

unnkomme

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entkommen

Betydning og bruk

komme seg vekk fra, unnslippe
Eksempel
  • han unnkom fra fengselet
Artikkelside

tørke 2

verb

Opphav

norrønt þurka, av tørr

Betydning og bruk

  1. gjøre tørr;
    jamfør tørre (1
    Eksempel
    • tørke korn, tøy, håret
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • tørket kjøtt, fisk, frukt;
      • sola tørker ut huden;
      • én vasker (opp) og én tørker
  2. fjerne (med klut eller lignende)
    Eksempel
    • tørke støv;
    • tørke (vekk) tårene;
    • tørke (smulene) av bordet;
    • tørke opp vannet
    • i overført betydning:
      • tørke av seg fliret – slutte å flire
  3. bli tørr
    Eksempel
    • tøyet tørker fort i vinden;
    • malingen tørker sent;
    • bekken tørker inn, ut om sommeren

Faste uttrykk

  • tørke over
    vaske (gulvet, benken) lett
Artikkelside

Nynorskordboka 129 oppslagsord

avløpsanlegg, avlaupsanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

anlegg (2) for å føre vekk kloakk, regnvatn og anna;
jamfør avløp
Døme
  • eit kommunalt avløpsanlegg
Artikkelside

avløpsleidning, avlaupsleidning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

leidning som leier vekk avløpsvatn;
Døme
  • leggje ned ei avløpsleidning
Artikkelside

avløpsgrøft, avlaupsgrøft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grøft som leier vekk avløpsvatn
Døme
  • grave ei avløpsgrøft
Artikkelside

bortetter

preposisjon

Opphav

av bort

Tyding og bruk

(langs)etter
Døme
  • bortetter vegen
  • brukt som adverb: i rørsle vekk frå eit utgangspunkt
    • trille, rulle, fare bortetter

Faste uttrykk

  • og så bortetter
    følgd av fleire liknande element;
    forkorting osb.
    • skattar, avgifter og så bortetter
Artikkelside

fossro

verb

Tyding og bruk

  1. ro (5, 1) så det fossar
  2. i overført tyding: snakke seg vekk frå eit vanskeleg emne
    Døme
    • fossro vekk frå utsegnene sine
Artikkelside

visne

visna

verb

Opphav

norrønt visna; av visen

Tyding og bruk

  1. i botanikk: tørke (3, 3) bort
    Døme
    • blomstrane visna av vassløyse
  2. særleg om kroppsdel: miste kraft, bli maktlaus, stivne;
    skrumpe inn
    Døme
    • armen visna vekk av slaget;
    • vere så trøytt at føtene visnar;
    • bruke musklane så lite at dei visnar bort;
    • smilet visna bort
Artikkelside

viljug, villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr

Tyding og bruk

  1. budd til å gjere noko etter ynska frå ein annan
    Døme
    • viljug til å hjelpe
    • lett å be, lydig
      • flink og viljug – arbeidsvillig;
      • følgje viljug med til dokteren – føyeleg;
      • viljug vedgå noko
    • om plante: som gror lett;
      om hodyr: som let seg pare
      • ein viljug sort;
      • kua er viljug
  2. i samansetningar: som er slik som førsteleddet nemner

Faste uttrykk

  • villig vekk
    i uttrykket
    ofte, gjerne
    • fisken beit viljug vekk;
    • det hender viljug vekk
Artikkelside

viske

viska

verb

Opphav

av visk (1

Tyding og bruk

  1. balle, tulle høy, halm saman i viskar;
    lage vondlar
    Døme
    • viske og gje (krøtera)
  2. gni av;
    skrubbe, tørke ut
    Døme
    • viske vekk el. ut ein blyantstrek
    • i overført tyding:
      • tida viskar ut motsetnader
Artikkelside

vips

interjeksjon

Opphav

lågtysk; samanheng med vippe (3

Tyding og bruk

Døme
  • vips, var jenta vekk! – brått, med eitt
Artikkelside

vinterveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. veg som (berre) er farande om vinteren
    Døme
    • vintervegen over Fillefjell;
    • køyre vintervegen over Mjøsisen
  2. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • vise vintervegen
    avvise nokon, jage nokon vekk
Artikkelside
Side 8 av 13