Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
184 treff
Bokmålsordboka
89
oppslagsord
sklie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
glatt renne, oftest av is
eller
snø
Eksempel
ungene akte i en
sklie
Artikkelside
sirs
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra indisk,
beslektet
med sanskrit
citra
‘broket’
Betydning og bruk
glatt, tettvevd bomullstøy
Artikkelside
sikling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
Ziehklinge
, av
ziehen
‘trekke’ og
Klinge
‘blad’
Betydning og bruk
stålplate med skarpe kanter til å pusse treverk glatt med
;
plate av stål
eller
plast til å skrape bort overflødig skismøring med
Artikkelside
sefyr
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
Betydning og bruk
(mild) vestavind
glatt, fintrådet, mønstret bomullsstoff
Artikkelside
glasur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
glasuˊr
Opphav
fra
tysk
;
av
glass
Betydning og bruk
blankt, glatt overtrekkslag på leirvarer
tynt lag av sukker eller lignende på kake
Eksempel
kake med glasur av sjokolade, smør og melis
Artikkelside
glans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
glane
Betydning og bruk
strålende lys eller skinn
Eksempel
ha
glans
i øynene
som etterledd i ord som
stråleglans
prakt, herlighet, ære, ry
Eksempel
vise seg i all sin
glans
;
glansen
var gått av henne
;
greie noe med
glans
skinnende, glatt overflate
Eksempel
papir med glans
glinsende mineral
som etterledd i ord som
blyglans
glansbilde
(1)
Eksempel
samle på glans
Faste uttrykk
kaste glans over
gjøre ære på en tilstelning med å være til stede
Artikkelside
gla
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
glatt
,
jamfør
glad
(
1
I)
;
opprinnelig med
betydning
‘gli’
Betydning og bruk
om sola eller månen: gå ned
;
om sola: kaste et rødlig skinn idet den går ned
Artikkelside
fløtefjes
,
fløytefjes
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
glatt, veikt ansikt
mann med
fløtefjes
Artikkelside
fløtepus
,
fløytepus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
glatt, pen gutt eller mann
Artikkelside
finpuss
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
puss
(
1
I)
Betydning og bruk
finklær
Eksempel
de stiller i finpussen
murpuss med glatt overflate
siste innsats eller kontroll
Eksempel
den siste finpussen av VM-formen
Artikkelside
Nynorskordboka
95
oppslagsord
spegelflate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
overflate av ein spegel
blank, glatt flate
Artikkelside
spegel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spegill
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
speculum
Tyding og bruk
blank plate av metall
eller
glas (med belegg på baksida) som reflekterer lysstrålar og dermed gjev bilete
Døme
holspegel
;
lommespegel
;
sjå seg i spegelen
;
sjøen låg som ein spegel
blank, glatt overflate
Døme
vasspegel
avgrensa, glatt overflate
Døme
akterspegel
;
dørspegel
føredøme
,
åtvaring
Døme
vere ein spegel for andre
galning
,
prettemakar
Døme
du er ein spegel
Artikkelside
slike
,
slikje
slika, slikja
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slim
Tyding og bruk
vere glatt og glinsande
Døme
det slikte i hestehåra
gjere slett og glatt
;
stryke
;
polere
Artikkelside
sleip
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleipr
Tyding og bruk
glatt
,
hål
Døme
grusvegen var sleip etter regnet
slimete
fisken var sleip og glapp or hendene
lur
(
5
V)
,
sløg
,
utkropen
Døme
ein sleip fyr
Artikkelside
slett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sléttr
;
i
tyding
3
tysk
schlecht
Tyding og bruk
flat
(
2
II)
,
jamn
Døme
slette marker og åkrar
;
slett som eit stovegolv
glatt
,
hål
skaftet var rundt og slett
;
klatre i slette bergveggen
beintfram
,
endefram
;
uvand
(
2
II)
Døme
rett og slett
som
adverb
:
fullkomeleg
, heilt,
slettes
;
absolutt
(
2
II)
det var slett ikkje verst
dårleg
,
låk
;
vond
Døme
ei slett framsyning
;
ha ein slett moral
Artikkelside
skri
,
skride
2
II
skrida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skríða
Tyding og bruk
gå, flytte seg jamt frametter
Døme
brureparet skrei framover kyrkjegolvet
;
tida
skrir
;
det skrei av
–
det gjekk over
gli
,
rase
(
2
II)
Døme
stolen ho stod på, skrei unna
;
jordbotnen
skrir
ut
gli på snø, is
eller
eit anna glatt underlag
;
ake
,
løype
(
4
IV)
,
renne
(
1
I)
Døme
skri
på ski
;
skri
nedetter rekkverket
skyte aks
Artikkelside
sklie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
glatt renne (av is
eller
snø)
Døme
ungane aka i ei sklie
Artikkelside
sirs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå indisk,
samanheng
med sanskrit
citra
‘spraglete’
Tyding og bruk
glatt, tettvove bomullstøy
Artikkelside
sikling
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
Ziehklinge
av
ziehen
‘dra’ og
Klinge
‘blad’
Tyding og bruk
stålplate med skarpe kantar til å pusse noko (særleg treverk) glatt med
Artikkelside
sefyr
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
(mild)
vestavind
slags glatt, fintråda, mønstra bomullsstoff
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100