Nynorskordboka
sikling 3
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sikling | siklingen | siklingar | siklingane |
Opphav
av tysk Ziehklinge, av ziehen ‘dra’ og Klinge ‘blad’Tyding og bruk
- stålplate med skarpe kantar til å pusse noko, særleg treverk, glatt med
- skrape til å fjerne overflødig skismørjing med