Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 312 oppslagsord

pløye gjennom

Betydning og bruk

lese en bok eller et dokument raskt;

Se: gjennom, pløye

Eksempel

hun pløyde gjennom pensum på en helg

Artikkelside

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opprinnelig dativ av gegn

Betydning og bruk

(inn) fra den ene siden eller enden og (ut) til den andre
Eksempel
- gå gjennom rommet;
- bryte gjennom forsvarsverkene;
- se gjennom vinduet;
- komme seg gjennom en tung periode
fra begynnelse til slutt;
under (2, 5)
Eksempel
- gjennom hele århundret;
- opp gjennom tidene;
- gjennom alle år
ved hjelp av;
via
Eksempel
- han bestilte billetter gjennom reisebyrået;
- hun fikk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

falle gjennom
ikke kunne hevde seg;
mislykkes
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
gå gjennom
- holde ut;
  erfare (1), lide
  han har gått gjennom mye i sitt liv
- granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
  de gikk gjennom sakspapirene på møtet
helt gjennom
fullt ut, fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
pløye gjennom
lese en bok eller et dokument raskt
hun pløyde gjennom pensum på en helg
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
se gjennom
lese fort (i en bok eller et dokument)
skinne gjennom
- vise seg, synes gjennom noe som dekker
  trykken skinner gjennom papiret
- være mulig å merke;
  være klart
  det skinte gjennom at hun var skuffet
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne saken;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
trenge gjennom
bli hørt;
få oppmerksomhet
hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
tvers gjennom
fullt og helt;
fullstendig
hun er tvers gjennom hederlig

Artikkelside

se gjennom

Betydning og bruk

lese fort (i en bok eller et dokument);

Se: gjennom, se

Artikkelside

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
jamfør snute (1)
Eksempel
- en søt nese med fregner;
- være tett i nesa;
- det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
- - haukenese
  - kroknese
  - oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa);
luktesans
Eksempel
- hunden har en veldig skarp nese
i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
sans (2), teft (2)
Eksempel
- hun har en sikker nese for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
- nesa på et fly;
- skipet snudde nesa mot nord;
- det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
- ha sorg eller kjenne skam
- være sterkt forkjølet med rennende nese
  jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky / nesa i været
brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
han stakk nesa i været og gikk;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
helt lik (en slektning eller lignende)
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra

Artikkelside

med nesa i

Betydning og bruk

helt oppslukt av, intenst opptatt med;

Se: nese

Eksempel

sitte med nesa i en bok;
hun går konstant med nesa i mobilen

Artikkelside

koloss

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig om kjempestatuen på Rodos

Betydning og bruk

svær bildestøtte;
diger statue
kjempestor skapning, gjenstand, organisasjon eller lignende;
gigant (2)
Eksempel
- traileren var en koloss på 20 meter;
- organisasjonen er blitt en byråkratisk koloss

Faste uttrykk

en koloss på leirføtter
noe tilsynelatende mektig som hviler på usikker grunn (etter Daniels bok 2,31-45)

Artikkelside

en koloss på leirføtter

Betydning og bruk

noe tilsynelatende mektig som hviler på usikker grunn (etter Daniels bok 2,31-45);

Se: koloss

Artikkelside

kolumne

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kolonne

Betydning og bruk

loddrett spalte i tabell, regnskapsbok eller lignende
side eller spalte i bok eller avis

Artikkelside

fargeleggingsbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok med tegninger til å fargelegge;

jamfør malebok

Artikkelside

malebok, malerbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok med tegninger til å male;

jamfør fargeleggingsbok

Artikkelside

Nynorskordboka 356 oppslagsord

makt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt makt, frå lågtysk; samanheng med måtte

Tyding og bruk

det å kunne bestemme over andre eller kunne styre ei utvikling;
sterk innverknad;
herredøme (2), mynde (2, 1), autoritet (1)
Døme
- kunnskap er makt;
- ha makt over nokon;
- ta makta i landet;
- kome til makta;
- det står ikkje i mi makt å hindre det
stat eller institusjon som har makt (1)
Døme
- ei nøytral makt;
- gå i teneste hos ei framand makt
- - statsmakt
  - stormakt
  - styresmakt
  - verdsmakt
kraft, styrke
Døme
- eg har inga makt i armane;
- bruke makt for å opne døra;
- ta i av all makt
vald, tvang
Døme
- bruke makt for å oppnå noko;
- eg tok frå henne lommeboka med makt
stridskrefter
- - krigsmakt
  - våpenmakt
overnaturleg vesen
Døme
- gode og vonde makter

Faste uttrykk

få/ha noko/nokon i si makt
få eller ha råderett over noko eller nokon
ha ordet i si makt
vere god til å uttrykkje seg
setje makt bak noko
tvinge fram noko
ha vilje til å setje makt bok krava
stå ved makt
vere gyldig

Artikkelside

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
til skilnad frå subjekt (1)
emne, føremål for ei handling eller verksemd
- - investeringsobjekt
  - skatteobjekt
i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

direkte objekt
setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
formelt objekt
trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
indirekte objekt
setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt

Artikkelside

målbunad

substantiv hankjønn

Opphav

av mål (

Tyding og bruk

språkdrakt
Døme
- gje ei bok svensk målbunad
system av einskilddelar som eit mål er bygd opp av

Artikkelside

møtebok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok der det blir ført inn referat og liknande frå møte (, 2);

protokoll (1)

Artikkelside

murstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein som kan brukast til muring;
teglstein
Døme
- eit bygg i raud murstein
i overført tyding: stor og tjukk bok
Døme
- ein murstein på om lag 700 sider

Artikkelside

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opphavleg dativ av gjegn (

Tyding og bruk

(inn) frå den eine og (ut) til den andre sida eller enden av
Døme
- fare gjennom rommet;
- bryte seg gjennom forsvarsverka;
- ho las gjennom boka;
- han sleit seg gjennom dei harde tidene;
- dei snakka seg gjennom natta
frå byrjing til slutt;
under (2, 8)
Døme
- her har skjedd mykje opp gjennom tidene;
- gjennom mellomalderen;
- gjennom alle år
ved hjelp av;
via
Døme
- dei tinga billettar gjennom reisebyrået;
- eg fekk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

falle gjennom
ikkje kunne hevde seg;
mislykkast
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
gå gjennom
- halde ut;
  erfare (1), lide (2, 1)
  ho har gått gjennom mykje dei siste åra
- granske eller vurdere frå byrjing til slutt
  dei gjekk gjennom sakspapira
heilt gjennom
fullt ut, fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
skine gjennom
- kome til syne gjennom noko som dekkjer
  skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
- vere mogeleg å merke;
  vere klart
  det skein gjennom at han var skuffa
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten;
vi må skjære gjennom denne saka
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
trengje gjennom
bli høyrd;
få merksemd
kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
tvers gjennom
fullt og heilt;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske

Artikkelside

pløye gjennom

Tyding og bruk

lese ei bok eller eit dokument snøgt;

Sjå: gjennom, pløye

Døme

han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg

Artikkelside

sjå gjennom

Tyding og bruk

lese fort (i ei bok eller eit dokument);

Sjå: gjennom, sjå

Artikkelside

kolumne

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kolonne

Tyding og bruk

loddrett spalte i tabell, rekneskapsbok eller liknande
side eller spalte i bok eller avis

Artikkelside

koloss

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg om kjempestatuen på Rodos

Tyding og bruk

svær biletstøtte;
diger statue
kjempestor skapning, gjenstand, organisasjon eller liknande;
gigant (2)
Døme
- traileren var ein koloss på 20 meter;
- organisasjonen er vorten ein byråkratisk koloss

Faste uttrykk

ein koloss på leirføter
noko mektig som står utrygt (etter Daniels bok 2,31-45)

Artikkelside

Side 8 av 36

Resultat per side: