Avansert søk

187 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

samfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘sammenkomst’, av sam- og IV finne

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv.
    Eksempel
    • trossamfunn, kirkesamfunn;
    • de helliges samfunn
    • forening
      • studentsamfunn, Militære samfunn
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner osv.)
    Eksempel
    • individ og samfunn;
    • forandre det bestående samfunn;
    • de små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted
    Eksempel
    • industrisamfunn;
    • et lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon
    Eksempel
    • mauren lever i samfunn

predikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av samme opprinnelse som preke, egentlig ‘omtale, utsagn’

Betydning og bruk

  1. i logikk: det å tilskrive et individ en egenskap
  2. i grammatikk: neksus

person

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; norrønt persona femininum

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i litterært verk eller film
    Eksempel
    • personene i boka trer levende fram
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
    jamfør juridisk
  4. i grammatikk: kategori innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den som taler (1. person), den det tales til (2. person) eller den det tales om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • i egen person
    selv, uten stedfortreder

eksemplar

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som eksempel

Betydning og bruk

enkelt ting eller individ av flere lignende;
forkortet eks.
Eksempel
  • legg ved attester og vitnemål i tre eksemplarer;
  • trykke en brosjyre i 1000 eksemplarer;
  • studere et eksemplar av arten under mikroskop

eggcelle, eggselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjønnscelle hos individ av hunkjønn

befrukte

verb

Uttale

befrukˊte

Opphav

fra tysk; opprinnelig av latin fructus ‘frukt, grøde’

Betydning og bruk

  1. bringe hannlig kjønnscelle sammen med hunnlig kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det vokser fram et nytt individ;
    Eksempel
    • sædcellen befrukter eggcellen;
    • bier befrukter blomster
    • brukt som adjektiv
      • befruktede egg
  2. i overført betydning, ofte som adjektiv: gi impulser;
    inspirere, stimulere
    Eksempel
    • ulike fagområder som virker befruktende på hverandre;
    • et samarbeid som er gjensidig befruktende

arbeider

substantiv hankjønn

Opphav

av arbeide

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • faglærte arbeidere;
    • se på seg selv som en vanlig arbeider
  2. i insektsamfunn: individ som ikke forplanter seg, men har andre funksjoner;
    til forskjell fra drone (1) og dronning (3)

albino

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk, spansk; fra latin albus ‘hvit’

Betydning og bruk

individ som helt eller delvis mangler fargestoff i hud, hår og øyne

Nynorskordboka 119 oppslagsord

hermafroditt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hermaphroditos, av Hermes og Afrodite; etter namnet på ein mytisk skapnad som var halvt kvinne og halvt mann

Tyding og bruk

tvikjønna individ

hjartetransplantasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

overføring av hjarte (1) frå eitt individ til eit anna;

hanleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er av hankjønn (1);
som er særeigen for individ av hankjønn
Døme
  • kvart ledd av ormen har både hanlege og holege kjønnsorgan

genom

substantiv inkjekjønn

Uttale

genoˊm

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. innhaldet av DNA i ei celle eller eit individ
    Døme
    • genomet omfattar DNA både frå cellekjernen og frå mitokondriet
  2. alt DNA som høyrer til ei art
    Døme
    • det menneskelege genomet

genotype

substantiv hankjønn

Opphav

etterleddet same opphav som type (1

Tyding og bruk

samla arveanlegg eller arvepreg hos eit individ; jamfør fenotype

minusvariant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i biologi: individ som på éin eller fleire måtar ligg under gjennomsnittet

fleirling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av fleire individ som er fødde i same fødselen

fleirfødsel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at fleire individ blir fødde i same fødsel
Døme
  • hormonbehandling kan føre til fleirfødslar

DNA-profil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

resultat av ein DNA-analyse av eit individ
Døme
  • analyse av eit hårstrå har gjeve politiet ein DNA-profil;
  • ekspertane fann to DNA-profilar i samband med dei tekniske undersøkingane på åstaden

artsfrende

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør frende (2)

Tyding og bruk

individ som høyrer til same art som eit anna
Døme
  • i kennelen har hunden mange artsfrendar å leike med