Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1209 treff
Bokmålsordboka
499
oppslagsord
fjas
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fjase
Betydning og bruk
tøys
,
tull
(
3
III
, 1)
,
tullprat
Eksempel
fare med
fjas
juggel
Faste uttrykk
tant og fjas
formålsløst påfunn
;
tøys og moro
drive med tant og fjas på radioen
;
pengene ble kastet bort på tant og fjas
Artikkelside
pilking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
pilke
Eksempel
drive med pilking på isen
Artikkelside
pjoning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
pjone
Eksempel
drive med strikking og pjoning
Artikkelside
høns
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǿns
;
beslektet med
høne
Betydning og bruk
fjærkledd
fugl
(1)
med
kam
(3)
og
hakelapp
som blir brukt som husdyr til egg- og kjøttproduksjon
;
tamhøns
;
Gallus domesticus
Eksempel
drive med høns
;
slippe ut hønsene
i navn på visse andre
hønsefugler
for eksempel
bantamhøns
dverghøns
perlehøns
Faste uttrykk
en fjær som blir til fem høns
noe lite som blir overdrevet umåtelig
Artikkelside
langt
adverb
Vis bøyning
Opphav
av
lang
Betydning og bruk
med stor avstand
;
fjernt
Eksempel
langt
unna
;
langt
av gårde
;
gå
langt
og lenger enn
langt
;
være i slekt
langt
ute
;
det er ikke så
langt
dit
;
målet er å komme lengst mulig
brukt i
uttrykk
for motsetning
Eksempel
det blir noe
langt
annet
med stor tidsavstand
;
framskreden i tid
Eksempel
langt
på kveld
;
være langt opp i årene
;
det er
langt
fram til resultatet foreligger
;
det ligger nok
lenger
fram i tid
brukt forsterkende: mye, i stor grad
Eksempel
det går
langt
bedre enn vi hadde trodd
;
det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet
;
langt
de fleste ville være med
Faste uttrykk
drive det for langt
gå over grensen for det som passer seg
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
i det lengste
så lenge som mulig
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
langt på vei
i stor grad
jeg er langt på vei enig med dem
på langt nær
slett ikke
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå
;
jeg er ikke på langt nær ferdig
se langt etter
lengte etter uten å kunne få
du kan nok se langt etter den jobben
sitte langt inne
være vanskelig å oppnå
seieren satt langt inne
så langt råd er
i den grad det er mulig
være like langt
være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside
padle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
paddle
Betydning og bruk
drive fram kano, kajakk
eller lignende
med
padleåre
som føres nesten loddrett og ikke hviler på ripa
bruke armene eller noe annet som padleårer
Eksempel
surfere som padler omkring og speider etter de beste bølgene
i langrenn fristil: bruke teknikken
padling
(3)
Artikkelside
palliasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å drive
palliativ
(
2
II)
behandling, omsorg og pleie
Artikkelside
pace
2
II
,
peise
2
II
verb
Vis bøyning
Uttale
peiˋse
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
holde tempoet oppe i
løp
(2)
eller ritt ved å ligge foran og
dra
(8)
;
drive fram
;
gi
pace
(
1
I
, 2)
;
være
hare
(3)
Eksempel
han prøvde å pace lagkameraten til målstreken
Artikkelside
oppdrettskonsesjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
konsesjon
(1)
for å drive
oppdrett
Artikkelside
oppdrevet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
opp
og
drive
(
3
III)
Betydning og bruk
som er drevet opp
;
(for) hurtig
Eksempel
i et høyt
oppdrevet
tempo
Artikkelside
Nynorskordboka
710
oppslagsord
luftgevær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gevær der prosjektilet blir drive ut av samanpressa luft
Artikkelside
metallurgi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
metallurgein
‘drive ei gruve’, av
metallon
, og
ergon
‘arbeide’
;
jamfør
metall
Tyding og bruk
lære om utvinning av metall or malm, tilarbeiding av metalla og om eigenskapane til metall
;
framstilling og tilarbeiding av metall
Artikkelside
peise på
Tyding og bruk
drive energisk på med noko
;
Sjå:
peise
Artikkelside
peise
1
I
peisa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slå (med svepe)
drive hardt
;
streve
fare raskt
Døme
eg peiste forbi henne
brukt som
adverb
:
ho kom peisande inn i stova
Faste uttrykk
peise på
drive energisk på med noko
Artikkelside
orientere
orientera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’
;
jamfør
orient
Tyding og bruk
plassere eller vende i ei viss lei
Døme
husa er orienterte nord–sør
;
orientere kartet
i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
setje inn i
;
opplyse
,
rettleie
Døme
leiaren orienterte dei tilsette om saka
;
han er orientert om vedtaket
drive med
orientering
(4)
;
vere med i orienteringsløp
Faste uttrykk
orientere seg
finne ut kvar ein er
terrenget er vanskeleg å orientere seg i
;
dei brukte kart og kompass for å orientere seg
finne seg til rette
;
setje seg inn i
;
få oversyn over hovuddraga
det er eit stort materiale å orientere seg i
;
det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken
;
ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside
pressing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
presse
(
2
II)
Tyding og bruk
det å tvinge eller drive
Døme
pressing og dytting i køen
;
pressing av prisar
det å trykkje og klemme, særleg for å få ut saft
Døme
drive med pressing av eple og siderproduksjon
det å gjere flat
Døme
pressing av planter
Artikkelside
presse på
Tyding og bruk
drive opp farta eller intensiteten
;
Sjå:
presse
Døme
problema pressar på
Artikkelside
preparering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
preparere
Tyding og bruk
det å gjere motstanddyktig mot slitasje
Døme
preparering av gjenstandar
det å stoppe ut dyr
Døme
drive med preparering av småvilt
det å gjere i stand, særleg skiløyper
Døme
preparering av stiar og løyper
Artikkelside
presse
2
II
pressa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
pressare
‘trykkje’
Tyding og bruk
leggje trykk på
;
trykkje, klemme
Døme
presse safta av ein appelsin
bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
Døme
presse planter
;
han pressar buksene sine
tvinge, drive
Døme
han vart pressa til å gjere det
;
presse seg inn på bussen
;
bli pressa i grøfta av ein møtande bil
;
presse motparten over på defensiven
;
heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen
;
presse prisane ned
brukt som adjektiv:
kjenne seg pressa
;
vere i ein pressa situasjon
utnytte for sterkt
;
prøve å tvinge
Døme
presse motoren
tvinge til seg noko
Døme
presse pengar av nokon
Faste uttrykk
presse gjennom
få gjennomført trass motstand
presse gjennom eit framlegg
presse på
drive opp farta eller intensiteten
problema pressar på
presse sitronen
få mest mogleg ut av noko
Artikkelside
politikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
gresk
politikos
‘som vedkjem byen, staten’
Tyding og bruk
det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjeld styringa av samfunnet
Døme
drive med politikk
som etterledd i ord som
kommunepolitikk
rikspolitikk
utanrikspolitikk
prinsipiell
eller
praktisk framgangsmåte i ei særskild sak
Døme
dette synest eg er fornuftig politikk
brukt som etterledd i ord som
asylpolitikk
landbrukspolitikk
Faste uttrykk
gå politikk i noko
bli til ei politisk sak
det er gått politikk i saka
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 71
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100