Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 58 oppslagsord

belage

belaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

belaˊge

Opphav

frå bokmål; av be- og lage (3

Faste uttrykk

  • belage seg på
    førebu seg på;
    gjere seg klar til;
    innstille seg på
    • belage seg på uvêr;
    • folk må belage seg på å bu tettare i framtida

underbygge, underbyggje

underbygga, underbyggja

verb

Tyding og bruk

  1. lage underbygnad under
    Døme
    • underbygge eit hus
  2. stø under, hjelpe fram
    Døme
    • underbygge ei reising, ein idé
  3. Døme
    • underbygge ei avtale
  4. Døme
    • underbygge ein påstand

tenesteevne, tenestevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å gjere teneste;
mellom anna i jus: det å vere ubunden av særinteresser når ein skal førebu eller (vere med og) avgjere ei sak; jamfør habilitet

parade

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; opphavleg frå latin parare ‘førebu’

Tyding og bruk

  1. det at ei militæravdeling står oppstilt eller defilerer under mønstring eller inspeksjon
  2. i skule, militærleir: frammøte utanom vanleg tid, pålagt som disiplinærstraff
  3. i fekting, bryting, boksing: avverjing av åtak, støyt, slag eller liknande
  4. i riding: brå stogg eller bremsing av hest som er i stor fart

førebuing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • førebuingane til jula

bu 3

verb

Opphav

norrønt búa

Tyding og bruk

  1. ha heimen sin (på ein stad);
    ha fast tilhald;
    halde til
    Døme
    • bu i byen;
    • ha ein stad å bu;
    • bu i lag;
    • dei fleste her i landet bur godt
  2. finnast (i ein person);
    skjule seg
    Døme
    • det bur mykje i han;
    • det bur eit farleg temperament i henne
  3. gjere klar;
    førebu
    Døme
    • dei tilsette er budde til å gå til streik

Faste uttrykk

  • bu seg
    førebu seg
    • bu seg på å møte konfliktar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta

avreise, avreis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å starte ei reise (1;
det å reise av stad;
Døme
  • rett før avreise;
  • førebu avreisa

avgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt afgangr

Tyding og bruk

  1. om kommunikasjonsmiddel: det å fare, gå ut frå ein (stoppe)stad
    Døme
    • toget er klart til avgang;
    • ferja har ti avgangar per dag
  2. det å slutte i ei stilling, eit embete eller liknande;
    det å gå ut av ein skule
    Døme
    • førebu avgangen sin;
    • naturleg avgang