Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
964 treff
Bokmålsordboka
444
oppslagsord
åpningstid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av dagen (
eller
av visse dager) da en forretning, et kontor
eller lignende
holder åpent
Artikkelside
nyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
njóta
Betydning og bruk
ha stor glede av
;
kjenne velbehag og lyst av
Eksempel
nyte
den vakre utsikten
;
han nøt virkelig livet
;
vi må nyte finværet når vi har det
få
eller
ha nytte eller fordel av
Eksempel
hun nyter stor tillit i befolkningen
;
nyte
visse rettigheter
smake, spise, innta
eller lignende
, ofte med stort velvære
Eksempel
de nøt et glass vin til maten
;
hun nyter alltid en sigarett etter middag
;
nyte rusmidler
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside
pasjonsfrukt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spiselig rødlilla
eller
gul frukt av visse arter av
pasjonsblomsten
Artikkelside
passtvang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at en trenger
pass
(
3
III)
for å legitimere seg i visse utland eller når en skal passere visse grenser
;
motsatt
passfrihet
Artikkelside
parole
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
‘ord’
,
fra
middelalderlatin
;
samme opprinnelse som
parabel
Betydning og bruk
oppfordring til felles holdning i visse situasjoner
;
slagord
Eksempel
parolen ‘Arbeid til alle’
orienterings- og instruksjonsmøte ved politiavdeling
Artikkelside
-itt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
-ita, -ites
;
av
gresk
-ites,
‘som hører til, vedkommer’
Betydning og bruk
suffiks
brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse
og lignende
)
;
i ord som
israelitt
,
jesuitt
og
moskovitt
suffiks
brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler
;
i ord som
bauksitt
,
dolomitt
og
trilobitt
suffiks
brukt i betegnelser på visse insekter
;
i ord som
termitt
(
1
I)
suffiks
brukt i betegnelser på visse salter og estere
;
i ord som
nitritt
og
sulfitt
suffiks
brukt i betegnelser på eksplosiver
;
i ord som
dynamitt
suffiks
brukt i betegnelser på visse andre stoffer
;
i ord som
bakelitt
og
ebonitt
suffiks
brukt i betegnelser på blomster
;
i ord som
margeritt
Artikkelside
ispose
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vanntett pose med is som brukes til avkjøling ved visse skader eller sykdomstilfeller
Artikkelside
mule
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
múli
;
jamfør
munn
Betydning og bruk
munnparti hos visse større dyr, særlig drøvtyggere og hest
Eksempel
klappe hesten på mulen
åpning på pose eller sekk
Artikkelside
førstekammer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kammer
(3)
i nasjonalforsamlingen i visse land
Artikkelside
ordførerkjede
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjede som en ordfører bærer ved visse anledninger
Artikkelside
Nynorskordboka
520
oppslagsord
oker
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
gresk
okhros
‘bleikgul’
Tyding og bruk
samnemning for visse jordmineral med gul, brun
eller
raud farge
skitengult fargestoff av
oker
(1)
;
okerfarge
Døme
huset er måla i oker
Artikkelside
odelsrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rett
(
2
II)
Tyding og bruk
rett som medlemer av ei slekt etter visse reglar har til å eige eller løyse inn ein jordbrukseigedom dersom han i minst tjue år har høyrt til ei og same slekta
Døme
han vil bruke odelsretten på garden
del av rettssystemet som gjeld
odel
Artikkelside
offisinell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om legemiddel: som fyller visse krav for godkjenning
;
oppteken i
farmakope
Artikkelside
pip
3
III
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å attgje lyd frå visse dyr, særleg fuglar
Døme
pip! sa småfuglen
Artikkelside
høns
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿns
;
samanheng
med
høne
Tyding og bruk
fjørkledd
fugl
(1)
med
kam
(3)
og
hakelapp
som blir brukt som husdyr til egg- og kjøtproduksjon
;
tamhøns
;
Gallus domesticus
Døme
halde høns
;
sleppe ut hønsa
i namn på visse andre hønsefuglar
til dømes
perlehøns
skoghøns
Faste uttrykk
ei fjør som blir til fem høns
noko lite som blir overdrive umåteleg
Artikkelside
palmevin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
alkoholhaldig drikk av gjæra saft frå stamma av visse palmearter
Artikkelside
-on
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
suffiks
i nemning for visse gassar
;
i ord som
krypton
,
neon
og
radon
suffiks
i nemning for elementærpartiklar
;
i ord som
nøytron
og
proton
suffiks
i nemning for visse organiske sambindingar
;
i ord som
foton
,
keton
og
aceton
Artikkelside
opningstid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av dagen (
eller
av visse dagar) da ei forretning, eit kontor
eller liknande
held ope
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
for så vidt
,
for so vidt
adverb
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje ei viss grad av semje eller visse
;
i og for seg, for den saks skuld
;
moglegvis
Døme
ho kan for så vidt kome inn no, men det passar betre i morgon
;
eg kan for så vidt gå med på det
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 52
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100