Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
143 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

beitetrykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av beite (3 og trykk (4

Betydning og bruk

samlet omfang av påvirkningene på marka fra beiting
Eksempel
  • høyt beitetrykk;
  • lavt beitetrykk;
  • moderat beitetrykk gir et variert og åpent landskap;
  • elgstammen måtte reduseres på grunn av beitetrykket
Artikkelside

åslendt

adjektiv

Betydning og bruk

om landskap: som har mange åser
Artikkelside

åset, åsete

adjektiv

Betydning og bruk

om landskap: som har mange høydedrag eller åser
Artikkelside

ynde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yndi nøytrum ‘glede’

Betydning og bruk

yndig utseende eller vesen
Eksempel
  • ynden hos et lite barn;
  • ynden i et rolig landskap
Artikkelside

værbitt

adjektiv

Betydning og bruk

merket av vær og vind
Eksempel
  • et værbitt ansikt, landskap
Artikkelside

vinterlig

adjektiv

Opphav

norrønt vetrligr

Betydning og bruk

som gjelder, er vanlig om vinteren;
Eksempel
  • et vinterlig landskap
Artikkelside

vennlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. imøtekommende;
    Eksempel
    • vær så vennlig å lukke porten;
    • vær (så) vennlig og lukk døra;
    • være vennlig mot en;
    • si noen vennlige ord
    • i brevunderskrift:
      • (med) vennlig hilsen
    • sympatiserende
      • kongevennlig, kommunistvennlig
  2. idyllisk, tiltalende
    Eksempel
    • lyse og vennlige lugarer;
    • et vennlig landskap
  3. som sisteledd i sammensetninger: som sympatiserer med eller hjelper, tar hensyn til det eller de som førsteleddet nevner;
Artikkelside

valør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin valere ‘være verdt’

Betydning og bruk

  2. fargetone, nyanse
    Eksempel
    • male landskap i grønne valører
  3. Eksempel
    • ordene ‘barn’ og ‘avkom’ har ulik valør
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

  1. tiltalende;
    svært pen, skjønn
    Eksempel
    • bråvakker;
    • være ung og vakker;
    • en vakker kvinne;
    • et vakkert landskap;
    • vakre dikt
    • om værlag: fin, med klarvær og sol
      • været var vakkert
  2. elskverdig, tiltalende;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • si noen vakre ord
    • som adverb:
      • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noe;
      • det låter vakkert;
      • fare vakkert – varsomt

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang, før eller siden
  • vel og vakkert
    velberget, i god behold
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. med høy vekt, preget av høy vekt
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri, skyts – grovkalibret;
    • tunge metaller – tungmetaller
  2. Eksempel
    • tung sjø;
    • tungt bevæpnet;
    • tunge oljer – tykke, seige;
    • tung stavelse, taktdel – med sterkt trykk;
    • en tung søvn – dyp
  3. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  4. Eksempel
    • gutten har tungt for det;
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro;
    • tungt språk – lite muntlig
  5. Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!

Faste uttrykk

  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung i hodet
    trett, dorsk
  • tunge narkotika
    harde narkotiske stoffer
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt stoff
    vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
Artikkelside

Nynorskordboka 72 oppslagsord

høglendt

adjektiv

Opphav

jamfør -lendt

Tyding og bruk

om landskap: som ligg høgt
Artikkelside

haustlandskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

landskap om hausten, ofte kjenneteikna av haustfargar
Døme
  • eit fargerikt haustlandskap
Artikkelside

haustleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er ein del av hausten eller prega av haust;
særleg om vêr, landskap og liknande: slik som det plar vere om hausten
Døme
  • ein grå og haustleg himmel
Artikkelside

gjestmild

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjerne tek imot og steller godt med gjester og framande;
    Døme
    • gjestmildt folk
  2. om landskap og ytre levevilkår: triveleg og lett å vere og ferdast i;
    motsett ugjestmild
    Døme
    • gjestmildt klima
Artikkelside

fredingsvedtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vedtak om å frede (2) dyr, landskap, bygning og liknande
Døme
  • fredingsvedtak for å ta vare på ei truga laksestamme;
  • våningshus, fjøs og låve er omfatta av fredingsvedtaket
Artikkelside

avsjela

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

utan sjel;
livlaus (etter tanken om at sjela forlèt kroppen når ein person døyr)
Døme
  • ein avsjela kropp;
  • eit avsjela landskap
Artikkelside

armagnac

substantiv hankjønn

Uttale

armanjakˊk

Opphav

etter namnet Armagnac, landskap i Sør-Frankrike

Tyding og bruk

druebrennevin frå Armagnac
Artikkelside

vinterkledd

adjektiv

Tyding og bruk

om folk: kledd, utstyrt til å tole vintertilhøve
Døme
  • vinterkledde turistar
  • om landskap; snødekt
    • vinterkledde fjell
Artikkelside

åslendt

adjektiv

Opphav

sjå -lendt

Tyding og bruk

om landskap: fullt av åsar og bakkar
Artikkelside

yndeleg

adjektiv

Opphav

norrønt yndiligr

Tyding og bruk

  1. som vekkjer hugnad, tiltalande;
    • eit yndeleg lite barn;
    • det var yndeleg å sjå;
    • det var yndeleg å ferdast ute i den vakre naturen;
    • eit yndeleg hus
    • yndelege kvinneformer;
    • røyskatten gjorde eit par yndelege lette byks;
    • eit yndeleg landskap låg framfor dei
  3. om lyd: vakker
    • han høyrer eit yndeleg spel
Artikkelside
Side 5 av 8