Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
296 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

kontradiktorisk

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; av latin contradicere ‘si imot’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: som motsier eller utelukker hverandre;
    jamfør kontrær (1)
  2. i jus: som lar begge parter bli hørt før dom
    Eksempel
    • det kontradiktoriske prinsipp
Artikkelside

kompromiss

substantiv intetkjønn

Uttale

kompromisˊs

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kompromittere

Betydning og bruk

avtale eller forlik der begge parter slår av på sine opprinnelige krav
Eksempel
  • komme fram til et kompromiss
Artikkelside

bomullspinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tynn pinne med bomull i begge endene til å rense med eller lignende
Artikkelside

kjepphest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kjepp med hestehode i enden, brukt som leketøy til å ri på
  2. sak eller idé som en er altfor opptatt av
    Eksempel
    • politiske og ideologiske kjepphester;
    • begge parter har sine kjepphester

Faste uttrykk

  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
Artikkelside

kjevle 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt kefli; jamfør kavl

Betydning og bruk

  1. valse (av tre) med håndtak i begge ender, til å rulle ut deig med
  2. blomsterstand med form som et kjevle (1, 1)
Artikkelside

stå på kne

Betydning og bruk

ha ett eller begge knærne mot et underlag;
Se: kne
Artikkelside

knele

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kne

Betydning og bruk

  1. bøye ett eller begge knærne
    Eksempel
    • knele ved alteret
  2. gi etter for slitasje eller belastning
    Eksempel
    • batteriet kneler
Artikkelside

kne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kné

Betydning og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Eksempel
    • få skrubbsår på et kne;
    • ha smerter i kneet;
    • krabbe på hender og knær;
    • være mo i knærne;
    • ligge på kne i gresset
  2. framside av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Eksempel
    • sitte på kneet til moren
  3. del av bukse som dekker kne (1);
    utposing på buksebein
    Eksempel
    • bukse med hull på kneet;
    • det ble fort knær i de nye buksene mine
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelbøyd del av noe;
    Eksempel
    • kne på vannrør
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og lignende;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise underdanighet eller ærbødighet for
  • falle på kne
    knele
    • falle på kne foran alteret
  • i kne
    med minst ett av knærne mot underlaget
    • sige i kne;
    • hun sank i kne
  • ikke nå/rekke til knærne
    ikke kunne måle seg med
    • hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil
  • komme/være på knærne
    bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk
  • skjelve i knærne
    være redd
  • stå på kne
    ha ett eller begge knærne mot et underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i snø;
      • rekke til knes
    • helt, fullstendig
      • stå til knes i problemer
  • tvinge noen i kne
    presse noen til å gi seg
    • regjeringen er tvunget i kne
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
  • være på knærne etter noen
    være forelsket i noen
Artikkelside

bære kappa på begge skuldrene

Betydning og bruk

prøve å være venn med begge parter i en strid;
tjene to herrer;
Se: kappe
Artikkelside

tosidig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder to parter, bilateral
    Eksempel
    • en tosidig avtale, kontrakt
  2. Eksempel
    • tosidig teip – teip med lim på begge sider
Artikkelside

Nynorskordboka 155 oppslagsord

lagre

lagra

verb

Opphav

av lager

Tyding og bruk

  1. leggje eller ha på lager;
    oppbevare
    Døme
    • lagre materialar til seinare
  2. få til å mogne ved å la liggje ei stund under visse tilhøve
    Døme
    • somme ostar og vinar bør lagrast ei stund
  3. samle og ta vare på
    Døme
    • lagre opplysningar
  4. hengje eller feste i lager (3)
    Døme
    • akslingen er lagra i begge endar
Artikkelside

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

  1. sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
    Døme
    • kva kjønn har barnet?
  2. gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
    Døme
    • personar av begge kjønn;
    • arbeide for likestilling mellom kjønna
  3. Døme
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
    Døme
    • grammatisk kjønn;
    • kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • det sterke kjønn
    utdatert nemning for menn
  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • eit tredje kjønn
    eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne
Artikkelside

ambi-

prefiks

Opphav

av latin ambo ‘begge’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i ord som uttrykkjer at noko er tvitydig;
til dømes i ambiguitet og ambivalens
Artikkelside

kontradiktorisk

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin contradicere ‘seie imot’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: som motseier eller utelukkar kvarandre;
    jamfør kontrær (1)
  2. i jus: som lèt begge partane bli høyrde før dom
    Døme
    • det kontradiktoriske prinsippet
Artikkelside

kontring

substantiv hokjønn

Opphav

av kontre

Tyding og bruk

særleg i lagspel: raskt motåtak
Døme
  • begge måla kom etter kontringar
Artikkelside

kompromiss

substantiv inkjekjønn

Uttale

kompromisˊs

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør kompromittere

Tyding og bruk

avtale eller semje der begge partane slår av på dei opphavlege krava sine
Døme
  • kome fram til eit kompromiss
Artikkelside

bomullspinne, bomullspinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tynn pinne med bomull i begge endane til å reinse med eller liknande
Artikkelside

kjevle 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt kefli; jamfør kavl

Tyding og bruk

  1. valse (av tre) med handtak i begge endane, til å rulle ut deig med
  2. blomsterstand med form som eit kjevle (1, 1)
Artikkelside

stå på kne

Tyding og bruk

ha eitt eller begge knea mot eit underlag;
Sjå: kne
Artikkelside

kne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kné

Tyding og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Døme
    • krype på kne og olbogar;
    • slå seg på kneet;
    • ha vondt i knea;
    • han låg på kne på golvet
  2. framsida av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Døme
    • sitje på kneet til faren
  3. del av bukse som dekkjer framsida på kne (1);
    utposing på buksebein
    Døme
    • ei bukse med hol på kneet;
    • få kne i buksene
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelforma del av noko;
    Døme
    • kne på vassrøyr
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og liknande;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine kne
    be inntrengjande om noko
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • falle på kne
    knele
    • ho fall på kne og bad
  • i kne
    med minst eitt av knea mot underlaget
    • sige i kne under børa
  • ikkje nå/rekkje til knea
    ikkje kunne måle seg med
    • han når ikkje faren til knea som musikar
  • kome/vere på knea
    bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
  • skjelve i knea
    vere redd
  • stå på kne
    ha eitt eller begge knea mot eit underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i vatn;
      • kjolen rekk til knes
    • heilt, fullstendig
      • stå til knes i korrupsjonssaker
  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
  • vere på knea etter nokon
    vere forelska i nokon
Artikkelside
Side 5 av 16