Bokmålsordboka
kontradiktorisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kontradiktorisk | kontradiktorisk | kontradiktoriske | kontradiktoriske |
Opphav
fra middelalderlatin; av latin contradicere ‘si imot’Betydning og bruk
- i filosofi: som motsier eller utelukker hverandre;jamfør kontrær (1)
- i jus: som lar begge parter bli hørt før dom
Eksempel
- det kontradiktoriske prinsipp