Nynorskordboka
ambiguitet
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ambiguitet | ambiguiteten | ambiguitetar | ambiguitetane |
Uttale
ambiguiteˊtOpphav
av latin ambiguus ‘tvitydig, skiftande’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-Tyding og bruk
det at noko er tvi- eller fleirtydig;