Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
242 treff

Bokmålsordboka 135 oppslagsord

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    bli negativt mottatt;
    avvist
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
Artikkelside

lureløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løp (2) preget av taktisk spill
Artikkelside

innspurt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. spurt (1) like før mål i et løp
    Eksempel
    • bli slått i innspurten
  2. i overført betydning: siste del av noe en holder på med;
    et siste krafttak (2)
    Eksempel
    • innspurten av valgkampen;
    • studenten ble syk i innspurten før eksamen
Artikkelside

langløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løp (2) over lang distanse
Eksempel
  • være med i et langløp på sykkel
Artikkelside

langdistanseløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løp (2) på minst 3000 meter
Eksempel
  • han konkurrerer i langdistanseløp;
  • et langdistanseløp på skøyter
Artikkelside

mellomtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tidsrom mellom to hendelser, perioder eller tidspunkter
  2. tid som blir målt idet en idrettsutøver har tilbakelagt en bestemt del av den totale distansen i et løp;
    Eksempel
    • en sterk mellomtid

Faste uttrykk

  • i mellomtiden
    imens
    • det kan bli bru om noen år, men i mellomtiden er det viktig at ferjetilbudet blir bedre
Artikkelside

hopp 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hopp

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • haren kom i lange hopp;
    • kattungen lekte med hopp og sprett
  2. hopping som idrettsøvelse (for eksempel på ski eller i friidrett)
    Eksempel
    • Norge gjorde det bra i hopp og løp;
    • delta både i hopp og langrenn
  3. oppbygning i skibakke der hopperne tar sats
    Eksempel
    • komme godt ut fra hoppet
  4. i overført betydning: sprang (1)
    Eksempel
    • her gjør fortellingen et hopp fram til 1940;
    • teknologien har gjort et hopp framover
Artikkelside

målstrek

substantiv hankjønn

Opphav

av mål (1

Betydning og bruk

  1. i idrett: strek som markerer slutten på et løp eller en distanse;
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de kom likt over målstreken
  2. i fotball og andre ballspill: linje mellom målstengene
    Eksempel
    • redde på målstreken
Artikkelside

stå løpet ut

Betydning og bruk

gjennomføre, fullføre;
Se: løp
Artikkelside

løpe ut

Betydning og bruk

nå endepunktet;
gå ut;
Se: løpe
Eksempel
  • fristen løp ut ved midnatt
Artikkelside

Nynorskordboka 107 oppslagsord

langløp, langlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp (2) over lang distanse
Døme
  • vere med i eit langløp på sykkel
Artikkelside

langdistanseløp, langdistanselaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp (2) på minst 3000 meter
Døme
  • han konkurrerer i langdistanseløp;
  • eit langdistanseløp på skeiser
Artikkelside

mellomtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom mellom to hendingar, periodar eller tidspunkt;
  2. tid som blir målt idet ein idrettsutøvar har lagt bak seg ein viss del av den totale distansen i eit løp;
    Døme
    • ho hadde beste mellomtid

Faste uttrykk

  • i mellomtida
    imens;
    imedan
    • i mellomtida gjorde dei seg klar til å dra
Artikkelside

hopp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hopp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gjorde eit langt hopp;
    • haren kom i lange hopp
  2. hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
    Døme
    • Noreg gjorde det best i hopp og løp;
    • vere med både i hopp og langrenn
  3. oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
    Døme
    • han kom skeivt ut frå hoppet
  4. i overført tyding: sprang (1, 2)
    Døme
    • framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950;
    • utviklinga har gjort eit stort hopp framover
Artikkelside

målstrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av mål (1

Tyding og bruk

  1. i idrett: strek som markerer slutten på eit løp eller ein distanse;
    Døme
    • passere målstreken;
    • dei kom likt over målstreken
  2. i fotball og andre ballspel: linje mellom målstengene
    Døme
    • redde på målstreken
Artikkelside

stå løpet ut

Tyding og bruk

gjennomføre, fullføre;
Sjå: løp
Artikkelside

-løpa, -laupa

adjektiv

Tyding og bruk

med slikt løp (7) som førsteleddet nemner;
Artikkelside

i det lange løp

Tyding og bruk

på lang sikt;
i lengda;
Sjå: løp
Døme
  • fast eigedom er ei god investering i det lange løp
Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

køyre sitt eige løp

Tyding og bruk

gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer eller meiner;
Sjå: løp
Artikkelside
Side 4 av 14