Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
296 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

lys 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Betydning og bruk

  1. utstråling fra sola eller en kunstig lyskilde som gjør omgivelsene synlige;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    Eksempel
    • lys og skygge;
    • være ute i lyset
  2. i fysikk: strøm av elektromagnetisk stråling som et menneskeøye kan registrere
    Eksempel
    • lyset går med en fart på 300 000 km i sekundet
  3. Eksempel
    • vi så lyset fra fyret;
    • sitte i lyset fra bålet
  4. Eksempel
    • levende lys
  5. formet masse av stearin, voks, talg eller lignende, med veke som brenner og gir lys (1, 1) når den tennes
    Eksempel
    • støpe lys;
    • sette lyset i staken
  6. elektrisk strøm som gir lys (1, 1) fra lyspære, lampe, lykt eller lignende
    Eksempel
    • legge inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  7. i overført betydning: måte å se ting på;
    synsvinkel
    Eksempel
    • se saken i et nytt lys
  8. dyktig, evnerik person;
    jamfør skolelys

Faste uttrykk

  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • brenne lyset i begge ender
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • gå opp et lys for
    plutselig forstå sammenhengen
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • komme fram i lyset
    bli oppdaget eller avslørt
    • til slutt kom de uheldige forholdene fram i lyset
  • rett/rank som et lys
    svært rett
    • hun satt rett som et lys på stolen
  • rødt lys
    stoppsignal
    • få bot for å kjøre på rødt lys
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • se lyset
    få en plutselig innsikt eller overbevisning
  • sette/stille sitt lys under en skjeppe
    (etter Matt 5,15, gammel oversettelse) la være å vise hvor flink eller dyktig en er
  • sitte som et tent lys
    være svært lydhør
Artikkelside

minnelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘vennlig, god’

Betydning og bruk

om avgjørelse, forlik eller lignende: som kommer i stand med godvilje fra begge parter uten medvirkning fra retten
Eksempel
  • komme fram til en minnelig ordning
Artikkelside

lekk 3

adjektiv

Opphav

norrønt lekr, jamfør lavtysk leck; av lekke

Betydning og bruk

som lekker, som er utett
Eksempel
  • gummislangen er lekk;
  • begge bøttene er lekk;
  • skipene sprang lekk
Artikkelside

lam 2

adjektiv

Opphav

norrønt lami

Betydning og bruk

ute av stand til å bevege en eller flere kroppsdeler på grunn av skade i nervesystemet
Eksempel
  • være lam i begge beina;
  • være lam fra livet og ned
Artikkelside

lagre

verb

Opphav

av lager

Betydning og bruk

  1. legge eller ha på lager;
    oppbevare
    Eksempel
    • lagre materiale til senere
  2. få til å modne ved å la ligge en periode under bestemte forhold
    Eksempel
    • noen oster og viner bør lagres en stund
  3. samle og ta vare på
    Eksempel
    • lagre opplysninger
  4. henge eller feste i lager (3)
    Eksempel
    • akslingen er lagret i begge ender
Artikkelside

klarsynt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ser klart;
    som har klarsyn (1)
    Eksempel
    • være klarsynt på begge øynene
  2. som har evne til å se inn i framtiden;
    som har klarsyn (2);
Artikkelside

kødannelse

substantiv hankjønn

kødanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kø

Betydning og bruk

Eksempel
  • trafikkulykken førte til stor kødannelse i begge retninger
Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • høre en bil komme
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    • være en del av;
      tilhøre (1)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    • passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre
Artikkelside

kjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kyn, påvirket av latin sexus; i betydningen ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Betydning og bruk

  1. sum av fysiologiske egenskaper hos individ som produserer samme slags kjønnsceller
    Eksempel
    • fastslå barnets kjønn
  2. gruppe av individer eller organismer som enten har hankjønns- eller hunkjønnsegenskaper
    Eksempel
    • personer av begge kjønn;
    • arbeide for likestilling mellom kjønnene
  3. Eksempel
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitenskap: hver av de to eller tre klasser som substantiver, adjektiver og visse pronomener er delt inn i;
    Eksempel
    • grammatisk kjønn;
    • hvilket kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • det sterke kjønn
    utdatert betegnelse for menn
  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • et tredje kjønn
    et kjønn som ikke er mann eller kvinne
Artikkelside

kontradiktorisk

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; av latin contradicere ‘si imot’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: som motsier eller utelukker hverandre;
    jamfør kontrær (1)
  2. i jus: som lar begge parter bli hørt før dom
    Eksempel
    • det kontradiktoriske prinsipp
Artikkelside

Nynorskordboka 155 oppslagsord

midtdelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skilje mellom køyrebaner med trafikk i begge retningar;
Artikkelside

like 4

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Tyding og bruk

  1. i same mon, like mykje
    Døme
    • dei er like gamle;
    • ho er like stor som eg;
    • gje begge barna like mykje;
    • ho vart like glad som eg;
    • du kan like godt gje opp med ein gong
  2. tett, rett, nær
    Døme
    • det var like før bomba sprang;
    • like etter kom gutane;
    • like framfor inngangen
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Døme
    • sove like til klokka ni;
    • fare like til byen;
    • køyre like fram til hytta
  4. direkte, rett
    Døme
    • gå like heim

Faste uttrykk

  • like fram
    • utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
      • frå krigen og like fram til i dag;
      • dei gjekk like fram mot stupet
    • rett og slett, beint fram;
      likefram (3)
      • han spurde meg like fram kva eg meinte
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • like glad
    • glad i same mon som
      • ho vart like glad som eg
    • utan engasjement eller interesse;
      likeglad
      • eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
  • like sæl
    • nøgd i same grad
      • han var like sæl uansett korleis resultatet vart
    • utan engasjement eller interesse;
      likesæl, likeglad
  • like ved
    i nærleiken
    • ho parkerte i ei gate like ved
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

ekvator

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin aequare ‘dele likt’; jamfør ekvi-

Tyding og bruk

tenkt sirkellinje rundt jordkloten, eller annan klote, like langt frå begge polane
Døme
  • landområda ved ekvator;
  • passere ekvator;
  • termisk ekvator
Artikkelside

ekteskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samliv mellom to personar, bygd på rettsleg bindande avtale med offentleg status;
Døme
  • inngå ekteskap;
  • leve i ekteskap;
  • begge hadde tidlegare ekteskap bak seg

Faste uttrykk

  • bryte ekteskapet
    vere utru
  • løyse opp ekteskapet
  • papirlaust ekteskap
    avtalt samliv utan vigsel;
    sambuarforhold
Artikkelside

ekstrem 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin extremus ‘ytst’; samanheng med ekstra

Tyding og bruk

ytterpunkt (2), absolutt motsetning
Døme
  • innslag frå begge ekstrem av den politiske fløya;
  • ho vaklar mellom ekstrema
Artikkelside

ekstraomgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: omgang (1, 1) som blir spela etter ordinær speletid når det står uavgjort og det er nødvendig å kåre ein vinnar
    Døme
    • begge måla kom i første ekstraomgang
  2. i overført tyding: ny runde for å få avgjort noko
    Døme
    • det må bli slutt på ekstraomgangane i saka
Artikkelside

lykkjeknute, lykkjeknut

substantiv hankjønn

Opphav

av lykkje (1

Tyding og bruk

knute med ei eller to lykkjer som ein løyser med å dra i den eine eller begge endane
Artikkelside

minneleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘venleg, god’

Tyding og bruk

om avgjerd, semje og liknande: som kjem i stand med godvilje frå begge partane utan medverknad frå retten
Døme
  • kome fram til ei minneleg ordning
Artikkelside

lagre

lagra

verb

Opphav

av lager

Tyding og bruk

  1. leggje eller ha på lager;
    oppbevare
    Døme
    • lagre materialar til seinare
  2. få til å mogne ved å la liggje ei stund under visse tilhøve
    Døme
    • somme ostar og vinar bør lagrast ei stund
  3. samle og ta vare på
    Døme
    • lagre opplysningar
  4. hengje eller feste i lager (3)
    Døme
    • akslingen er lagra i begge endar
Artikkelside

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

  1. sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
    Døme
    • kva kjønn har barnet?
  2. gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
    Døme
    • personar av begge kjønn;
    • arbeide for likestilling mellom kjønna
  3. Døme
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
    Døme
    • grammatisk kjønn;
    • kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • det sterke kjønn
    utdatert nemning for menn
  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • eit tredje kjønn
    eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne
Artikkelside
Side 4 av 16