Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
87 treff
Bokmålsordboka
40
oppslagsord
dimme
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dimma
;
jamfør
dim
Betydning og bruk
uklarhet i lufta
;
dis
(
2
II)
;
halvmørke
Artikkelside
digresjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
dis-
og
gradi
‘det å gå bort’
;
av
di-
(
2
II)
Betydning og bruk
sidesprang fra et hovedemne
;
sidebemerkning
Eksempel
et foredrag fullt av
digresjoner
Artikkelside
diffundere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
dis-
og
fundere
‘helle ut, spre’
;
jamfør
dis-
Betydning og bruk
spre seg ved
diffusjon
Eksempel
oksygen diffunderer fra lungeblæra til blodet
Artikkelside
diffraksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
diffringere
, av
dis-
og
frangere
‘bryte’
;
jamfør
dis-
Betydning og bruk
bøying av lys-, røntgen- og elektronstråler
Artikkelside
differere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
latin
differre
‘føre fra hverandre, atskille’, av
dis-
og
ferre
‘bære’
;
jamfør
dis-
Betydning og bruk
avvike, være ulik
Eksempel
prisene
differerer
sterkt
Artikkelside
di-
2
II
prefiks
Opphav
form av
dis-
Betydning og bruk
prefiks
(1)
brukt til å markere atskillelse eller motsetning
;
i ord som
diffus
,
dimensjon
og
dividere
Artikkelside
di-
1
I
prefiks
Opphav
av
gresk
dis
‘dobbelt, to ganger’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
med betydning to-, dobbel-
;
i ord som
diftong
og
dioksin
Artikkelside
disfavør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
av
dis-
Faste uttrykk
i disfavør av
til ulempe eller skade for
omfordeling av velferd i disfavør av de svakeste
i noens disfavør
til ulempe eller skade for noen
spillet utviklet seg i vår
disfavør
Artikkelside
des-
prefiks
Opphav
gjennom
fransk
dés-
;
fra
latin
dis-
Betydning og bruk
form av
de-
brukt framfor vokal
;
i ord som
desarmere
,
desillusjonere
og
desorganisere
Artikkelside
de-
prefiks
Opphav
av
latin
de-
eller
dis-
Betydning og bruk
prefiks
(1)
brukt til å merke ut adskillelse, oppheving eller motsetning til det som etterleddet nevner
;
i ord som
dechiffrere
,
defekt
(
1
I)
,
degradere
og
dekonstruere
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
diskvalifikasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
disˊkvalifikasjon
;
diskvalifikasjoˊn
Opphav
av
diskvalifisere
Tyding og bruk
det å
diskvalifisere
eller bli diskvalifisert
;
diskvalifisering
,
utestenging
Døme
regelbrot vil føre til bot eller diskvalifikasjon
;
vere grunnlag for diskvalifikasjon
Artikkelside
disig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
dis
(
2
II)
Tyding og bruk
fylt av
dis
(
2
II)
;
litt uklar
;
disen
Døme
disig vêr
;
disig luft
;
ein disig februardag
Artikkelside
disharmoni
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dis-
Tyding og bruk
i musikk: mangel på
harmoni
(1)
;
misklang
Døme
musikk som vekslar mellom roleg harmoni og skjerande disharmoni
i overført tyding: mangel på
harmoni
(2)
;
misstemning
,
usemje
;
mishøve
Døme
disharmoni mellom far og son
;
disharmoni i viktige verdispørsmål
Artikkelside
dis-
prefiks
Opphav
av
latin
dis-
‘frå kvarandre, til ymse sider’
;
jamfør
di-
(
2
II)
og
de-
Tyding og bruk
brukt til å merkje ut fråskiljing: frå kvarandre, bort
;
i ord som
disponere
og
distrahere
brukt til å merkje ut nekting
eller
oppheving av tydinga i hovudleddet
;
u-
(
4
IV
, 1)
,
mis-
(3)
;
i ord som
disfavør
,
disharmoni
og
diskvalifisere
Artikkelside
dis
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
De
, etter mønster av
dus
(
4
IV)
Tyding og bruk
som tiltaler kvarandre med den høflege tiltaleforma ‘De’ (i staden for ‘du’)
;
til skilnad frå
dus
(
4
IV)
Døme
dei to var dis heile livet
Artikkelside
dis
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lett uklarleik av støv
eller
fukt i lufta
;
dimme
(
1
I)
Døme
det låg ein dis over fjorden
som etterledd i ord som
skoddedis
soldis
varmedis
Artikkelside
dimme
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dimma
;
jamfør
dim
(
2
II)
Tyding og bruk
uklarleik i lufta
;
dis
(
2
II)
;
halvmørker
Artikkelside
diffundere
diffundera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
dis-
og
fundere
‘(la) renne ut’
;
jamfør
dis-
Tyding og bruk
spreie seg ved
diffusjon
Døme
gassane diffunderer
Artikkelside
diffraksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
diffringere
, av
dis-
og
frangere
‘bryte’
;
jamfør
dis-
Tyding og bruk
bøying av lys-, røntgen- og elektronstrålar
Artikkelside
differere
differera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
differre
‘føre frå kvarandre, skilje åt’, av
dis-
og
ferre
‘bere’
;
jamfør
dis-
Tyding og bruk
vike av, vere ulik
Døme
prisane differerer sterkt
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100