Bokmålsordboka
dekonstruere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dekonstruere | dekonstruerer | dekonstruerte | har dekonstruert | dekonstruer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dekonstruert + substantiv | dekonstruert + substantiv | den/det dekonstruerte + substantiv | dekonstruerte + substantiv | dekonstruerende |
Betydning og bruk
analytisk bryte ned litteratur, kunstverk eller filosofiske, samfunnsmessige og kulturelle ideer eller forestillinger i minimale bestanddeler
Eksempel
- dekonstruere en roman;
- dekonstruere historien