Nynorskordboka
diffraksjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein diffraksjon | diffraksjonen | diffraksjonar | diffraksjonane |
Opphav
av latin diffringere, av dis- og frangere ‘bryte’; jamfør dis-Tyding og bruk
bøying av lys-, røntgen- og elektronstrålar