Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
644 treff
Bokmålsordboka
296
oppslagsord
ta offensiven
Betydning og bruk
gå til angrep
;
ta initiativet
;
være først ute
;
Se:
offensiv
Artikkelside
offside
2
II
adverb
Uttale
åfˊfsaid
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
på feil side
;
ute av spill
;
jamfør
offside
(
1
I)
Eksempel
være
offside
;
bli spilt
offside
Artikkelside
offensiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
åfˊfangsiv
;
åfˊfansiv
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
offensiv
(
2
II)
Betydning og bruk
angrep
;
framstøt
;
til forskjell fra
defensiv
(
1
I)
Eksempel
fienden satte inn en
offensiv
Faste uttrykk
ta offensiven
gå til angrep
;
ta initiativet
;
være først ute
være på offensiven
ha overtaket i
for eksempel
en krig eller konkurranse
;
holde på å få overtaket
;
være på frammarsj
Artikkelside
langt
adverb
Vis bøyning
Opphav
av
lang
Betydning og bruk
med stor avstand
;
fjernt
Eksempel
langt
unna
;
langt
av gårde
;
gå
langt
og lenger enn
langt
;
være i slekt
langt
ute
;
det er ikke så
langt
dit
;
målet er å komme lengst mulig
brukt i
uttrykk
for motsetning
Eksempel
det blir noe
langt
annet
med stor tidsavstand
;
framskreden i tid
Eksempel
langt
på kveld
;
være langt opp i årene
;
det er
langt
fram til resultatet foreligger
;
det ligger nok
lenger
fram i tid
brukt forsterkende: mye, i stor grad
Eksempel
det går
langt
bedre enn vi hadde trodd
;
det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet
;
langt
de fleste ville være med
Faste uttrykk
drive det for langt
gå over grensen for det som passer seg
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
i det lengste
så lenge som mulig
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
langt på vei
i stor grad
jeg er langt på vei enig med dem
på langt nær
slett ikke
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå
;
jeg er ikke på langt nær ferdig
se langt etter
lengte etter uten å kunne få
du kan nok se langt etter den jobben
sitte langt inne
være vanskelig å oppnå
seieren satt langt inne
så langt råd er
i den grad det er mulig
være like langt
være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside
ille
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
illa
Betydning og bruk
vondt, ubehagelig, fælt
;
motbydelig
Eksempel
det luktet
ille
;
det så
ille
ut
;
være
ille
tilredt
uheldig, dårlig, elendig
Eksempel
det stod
ille
til med henne
;
det gikk dem
ille
;
ja ja, dette var jo ikke så
ille
;
det var
ille
at de ikke kom
;
være
ille
til mote
vondt, fiendtlig
Eksempel
der handlet han
ille
mot oss
;
det var ikke
ille
ment
;
snakke
ille
om andre
brukt
forsterkende
: svært, veldig
Eksempel
hun ble så
ille
syk
;
være i ille dårlig humør
brukt
som adjektiv
: stygg, fæl, dårlig
;
hard
(5)
Eksempel
få
ille
medfart
;
ha en ille oppvekst
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskeligheter, i fare
får du motorstopp her, er du ille ute
ille ved
pinlig berørt
;
nedstemt
føle seg ille ved
;
hun virket ille ved
ta noe ille opp
ta noe opp i vond mening
;
bli fornærmet over noe
jeg håper du ikke tar forslaget ille opp
Artikkelside
friluftsaktivitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
aktivitet ute
i friluft
Eksempel
friluftsaktiviteter som ski- og turgåing
Artikkelside
oppgjort
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
gjøre opp
Betydning og bruk
som er gjort opp og avsluttet
Eksempel
regnskapet er
oppgjort
med et lite underskudd
;
uoverensstemmelsene er nå
oppgjort
og ute av verden
Artikkelside
åpen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opinn
‘vendt oppover’
;
beslektet
med
opp
Betydning og bruk
ikke lukket
eller
stengt
Eksempel
et
åpent
vindu
;
skjorta er
åpen
i halsen
;
veien over fjellet er
åpen
for trafikk
;
en
åpen
bok
ikke tildekket
;
uten ly
Eksempel
en
åpen
båt
;
stedet ligger
åpent
for vind og vær
med god plass fritt utsyn
;
vid
Eksempel
komme ut i
åpent
hav
;
en stor, åpen slette
som ikke er fylt
;
tom, ledig
Eksempel
skjemaet har en
åpen
plass til underskrift
;
stillingen står
åpen
ut året
tilgjengelig for offentligheten
Eksempel
museet er
åpent
på søndager
;
partiet arrangerte et
åpent
møte
som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
Eksempel
arbeide for et åpent samfunn
uten forbehold
;
oppriktig
;
ærlig
(1)
Eksempel
være
åpen
mot noen
brukt som
adverb
:
snakke
åpent
om noe
klar, tydelig
;
åpenbar
brukt som
adverb
:
en åpent homofil fotballspiller
mottakelig
Eksempel
ha et
åpent
blikk for skjevhetene i samfunnet
;
være
åpen
for motpartens synspunkter
ikke avgjort, uløst
Eksempel
et
åpent
spørsmål
med mulighet for utvidelser
;
som kan bygges videre ut
Eksempel
dataspill med fleksible og åpne systemer
om vokal: som dannes med lav tungestilling
;
om stavelse: som slutter på vokal
Faste uttrykk
for åpen scene
med sceneteppet trukket fra
applaus for åpen scene
som alle kan observere
krangle for åpen scene
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
holde øyne og ører åpne
følge nøye med
holde åpen
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
ligge åpent i dagen
være helt tydelig
årsaken lå åpent i dagen
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
spille med åpne kort
ikke skjule noe
ta imot med åpne armer
ta imot med velvilje og glede
under åpen himmel
ute i det fri
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
åpent landskap
landskap uten skog, åser
eller
fjell som stenger for utsyn
kontorlandskap
åpent sår
sår som ikke har fått skorpe
vond konflikt
åpent vann
isfritt vann
Artikkelside
nyp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å knipe eller nappe
;
jamfør
nype
(
3
III)
samleie
Eksempel
han var bare ute etter et nyp
Faste uttrykk
få seg et nyp
ha samleie
han reiste langt for å få seg et nyp
Artikkelside
isolere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
italiensk
isolare
, av
isola
;
av
latin
insula
‘øy’
Betydning og bruk
stenge ute fra omverdenen
Eksempel
den syke måtte
isoleres
;
folkene på fjellgarden var isolert hele vinterhalvåret
unngå sosialt samkvem
Eksempel
innflytterne isolerte seg helt fra de andre i bygda
skille ut og plassere for seg selv
Eksempel
isolere smittestoff
brukt som adjektiv
et isolert tilfelle
forsyne med
isolasjon
(2)
Eksempel
det gamle huset var dårlig isolert
;
elektriske kabler må
isoleres
godt
Faste uttrykk
isolerende språk
språk uten bøynings- og avledningsformer
;
jamfør
analytisk språk
og
syntetisk språk
se isolert fra
se på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
disse problemene kan ikke ses isolert fra resten av samfunnet
;
individet kan ikke bli sett isolert fra sin gruppe
se isolert på
se på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
vi kan ikke se isolert på våre behov
vurdere isolert
se på uten sammenheng med noe annet
beskatningsfrihet ikke kan vurderes isolert fra kommunesektorens finansiering
Artikkelside
Nynorskordboka
348
oppslagsord
plussgrad
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grad
(
1
I
, 7)
over null
;
varmegrad
Døme
det er berre éi plussgrad ute
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
ulykke
,
ulukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlykka
;
frå
lågtysk
ungelucke
Tyding og bruk
hending som valdar stor skade
;
alvorleg uhell, katastrofe
Døme
bil
ulykke
;
fly
ulykke
;
gruve
ulykke
;
trafikk
ulykke
;
bli utsett for ei
ulykke
;
det kom store
ulykker
over landet
;
når ulykka er ute
;
ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
Døme
det er ei
ulykke
å vekse opp i slummen
;
det er inga
ulykke
om vi må vente litt
;
ulykka er at middelet ikkje finst
;
føre
ulykke
over nokon
Faste uttrykk
ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
skade (noko(n)); tyne (nokon)
kome i ulykka
(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
til all ulykke
ulykkelegvis
Artikkelside
tre–fire
Tyding og bruk
Sjå:
fire
,
tre
tre til fire
Døme
prosjektet er ferdig om tre–fire år
;
det er tre–fire varmegrader ute
nokre få
Døme
har du ein tre–fire minutt?
ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
Artikkelside
fire
1
I
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
av
dansk
fire
;
same opphav som
norrønt
fjórir
Tyding og bruk
grunntalet 4
Døme
fire år
;
klokka fire
;
så sikkert som to og to er fire
karakter
(4)
i ein skala frå 1 til 6
Døme
få fire i engelsk
Faste uttrykk
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
tre–fire
tre til fire
prosjektet er ferdig om tre–fire år
;
det er tre–fire varmegrader ute
nokre få
har du ein tre–fire minutt?
ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
dusemang
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
doux
‘mild’
Tyding og bruk
ute av form, uvel
i dårleg humør
;
molefonken
,
nedfor
(
2
II)
,
trist
Artikkelside
lovleg
2
II
adverb
Opphav
norrønt
lagliga
, av
lagligr
‘lagleg’
Tyding og bruk
temmeleg
,
vel
(
2
II)
Døme
vere
lovleg
seint ute
;
lovleg
mange
Artikkelside
lovleg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lǫgligr
;
av
lov
(
1
I)
Tyding og bruk
som er i samsvar med lova
;
tillaten
Døme
eit
lovleg
vedtak
;
det er ikkje
lovleg
å ha med seg hund inn i landet
;
bruke alle
lovlege
middel
gyldig
(1)
Døme
lovleg
forfall
Faste uttrykk
i lovleg ærend
i embets medfør
utan lumske planar
vere ute i lovleg ærend
Artikkelside
i lovleg ærend
Tyding og bruk
Sjå:
lovleg
i embets medfør
utan lumske planar
Døme
vere ute i lovleg ærend
Artikkelside
overnatte
overnatta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere natta over på ein annan stad enn heime
;
natte over
Døme
overnatte hos vener
;
overnatte ute
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 35
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100