Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

sunnfjording

substantiv hankjønn

Opphav

sunn-; beslektet med syd-

Betydning og bruk

person fra Sunnfjord
Artikkelside

sunnhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være sunn, god helse
Eksempel
  • se ut som sunnheten selv;
  • drikke på ens sunnhet
Artikkelside

stri 3, stride

verb

Opphav

norrønt stríða; av stri (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han stridde og slet alle sine dager;
    • ha mye å stri med;
    • stri seg fram mot uværet
    • streve, kjempe (mot, med)
      • stri med gråten;
      • strides med døden;
      • stri seg gjennom noe;
      • stri imot noe – prøve stå imot;
      • stri mot overmakten
  2. kjempe i krig
    Eksempel
    • stri for fedrelandet
    • krangle, trette (2
      • strides om småting;
      • derom strides de lærde – er uenige
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • de stridende parter møttes i rettssalen
  3. stå i motstrid med
    Eksempel
    • det strir mot loven, mot sunn fornuft

Faste uttrykk

  • stri imot
    stritte, kjempe imot; prøve stå imot (noe)
  • stridende personell
    som direkte deltar i kamp, stridsdyktig
Artikkelside

sikringskost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sunn, næringsrik kost (3
Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

  1. oppfatte med øyet
    Eksempel
    • kan du se den mannen der borte?
    • ikke se hånden foran seg;
    • han ser ikke uten briller;
    • se godt, dårlig
    • oppdage, få øye på
      • se splinten i sin brors øye – Matt 7,3;
      • se et stjerneskudd;
      • se snurten av en;
      • plutselig så jeg det lå noe i veien
  2. rette blikket mot, stirre, kikke
    Eksempel
    • se opp! – pass på, vær på vakt;
    • se der, nå regner det;
    • se ut gjennom vinduet
    • som interjeksjon:
      • se innom en – besøke;
      • se etter om noen er hjemme – undersøke;
      • se det var noe annet!
    • refleksivt:
    • betrakte
      • se en sak fra begge sider;
      • har du sett på maken?
      • sitte rolig og se på – være passiv tilskuer;
      • se (på) tv;
      • se en film, en utstilling
  3. Eksempel
    • vi kan ikke se å ha mottatt Deres brev;
    • du skal se det går nok bra;
    • det er noe en sjelden ser – er vitne til;
    • vi får se hvordan det går;
    • den som lever, får se
    • tenke etter, fundere
      • ikke se på prisen – ikke bry seg om;
      • la meg se, det er 15 år siden
    • innse, forstå
      • så vidt jeg kan se, skulle det gå bra;
      • han er rik, ser du;
      • der ser du hvordan det går
    • ville (2, 1), ønske (2
      • jeg ser helst at du går
  4. om utseende:
    Eksempel
    • hvordan er det klærne dine ser ut?
    • se frisk og opplagt ut;
    • å se til var han en kraftkar – etter utseendet å dømme

Faste uttrykk

  • ikke se ut
    være fæl, rar å se på
  • se bort fra
    også: ikke regne med
  • se etter
    passe på (noe, noen); lete etter (noe, noen)
  • se gjennom
    lese fort (i en bok, et dokument)
  • se godt ut
    ha et godt utseende; framstå som sunn
  • se ned på
    også: forakte
  • se opp til
    også: beundre
  • se over
    kontrollere (noe)
  • se på
    granske, undersøke
  • se seg for
    gå forsiktig, passe seg
  • se seg i stand til
    anse seg skikket, i stand til
  • se seg om etter
    lete etter (noe)
  • se seg om
    kikke rundt seg; reise rundt og bese seg
  • se tiden an
    vente, tenke nærmere over
  • se til
    passe på (at noe går i orden)
Artikkelside

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • (ikke) ha sans for musikk, humor;
    • ha kritisk, økonomisk sans
  2. Eksempel
    • de fem sanser – syn, hørsel, følelse, lukt og smak;
    • ha sine sansers fulle bruk;
    • luktesans, smakssans
  3. Eksempel
    • være fra, komme til sans og samling
    • fornuft
      • det er ikke sunn sans i det du sier

Faste uttrykk

  • ha en sjette sans
    være synsk (ved å ha en sans utenom de fem vanlige)
Artikkelside

sanikkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av sanus ‘sunn’

Betydning og bruk

skjermplante av slekta Sanicula, tidligere brukt som legeplante
Artikkelside

sanere

verb

Opphav

fra latin av sanus ‘sunn’

Betydning og bruk

  1. få i stand sunne og ordnede forhold
    Eksempel
    • sanere saksarbeidet;
    • sanere et firma – få orden i dets økonomi;
    • sanere gjeld
  2. fornye og forbedre (ved å rive gammelt og bygge opp nytt)
    Eksempel
    • sanere en bydel
Artikkelside

salvie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin salvus ‘sunn’

Betydning og bruk

leppeblomstret plante av slekta Salvia, brukt som legeplante
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

bedriftskultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å arbeide og tenke på i ein bedrift;
jamfør kultur (3)
Døme
  • vi ynskjer oss ein open og sunn bedriftskultur
Artikkelside

debattkultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kulturavhengig måte ei gjeven gruppe fører debatt på
Døme
  • skape ein sunn debattkultur;
  • dei har ein heilt annan debattkultur
Artikkelside

eksamensdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag der ein er oppe til eksamen
Døme
  • ikkje alle hadde fått med seg at eksamensdagen var endra;
  • det er lurt å ete ein sunn og god frukost på eksamensdagen
Artikkelside

sunnheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere sunn;
Artikkelside

valerian, valeriana

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin; truleg av latin valere ‘vere kraftig, sunn’

Tyding og bruk

  2. tørka rotstokk av lækjevendelrot, brukt som nerveroande middel
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer) – òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtala – tek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke ut – tømme glaset e l;
    • la meg få snakke ut – ferdig;
    • snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståeleg – heilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eitt – vere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og inn – svært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje vite si arme råd
Artikkelside

sunnmøring

substantiv hankjønn

Opphav

av sunn-

Tyding og bruk

person frå Sunnmøre
Artikkelside

sunnhordlandsk

adjektiv

Opphav

av sunn-

Tyding og bruk

som gjeld Sunnhordland og sunnhordlendingar
Artikkelside

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’ av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse (1)
    Døme
    • luktesans;
    • smakssans;
    • dei fem sansane – syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. Døme
    • (ikkje) ha sans for humor, musikk;
    • ha kritisk, økonomisk sans
  3. Døme
    • gå frå sans og samling
    • fornuft
      • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk
Artikkelside

sanitet

substantiv hankjønn

Opphav

latin sanitas av sanus ‘sunn’

Tyding og bruk

  1. som førsteledd i samansetningar: helse(stell)
  2. helsestell, organisasjon i Forsvaret som tek seg av sjuke og såra
    Døme
    • gjere teneste i saniteten
Artikkelside
Side 3 av 4