Bokmålsordboka
sanikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sanikkel | sanikkelen | sanikler | saniklene |
Opphav
fra latin av sanus ‘sunn’Betydning og bruk
skjermplante av slekta Sanicula, tidligere brukt som legeplante