Avansert søk

155 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

ild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Betydning og bruk

  1. flamme (2, 1) fra noe som brenner ved høy temperatur;
    Eksempel
    • sette ild på noe;
    • vulkanen sprutet ild
  2. haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner;
    Eksempel
    • gjøre opp ild;
    • sitte rundt ilden;
    • kaste mer ved på ilden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Eksempel
    • gi ild;
    • avdelingen ble tatt under ild
  4. sterk glans, glød
    Eksempel
    • det var ild i øynene hennes
      • som etterledd i ord som
      • morild
  5. Eksempel
    • kjærlighetens ild

Faste uttrykk

  • bli herre over ilden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapene er nå herre over ilden
  • fra asken til ilden
    fra vondt til verre
    • landet gikk fra asken til ilden;
    • hun kom fra asken til ilden
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • i ilden
    • i kamp;
      midt i striden
      • jeg er soldat og har vært i ilden før
    • (stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
      • skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • forskjellige som ild og vann
  • åpne ild
    begynne å skyte

marinejeger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

soldat som er utdannet og trent for maritime spesialoperasjoner;
jamfør jeger (4)

marinesoldat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

soldat i marinen

mannskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. væpnet styrke;
    skipsbesetning utenom skipsføreren (og offiserene);
    Eksempel
    • ha for lite mannskap;
    • mannskap og befal
  2. hver enkelt i et mannskap (1);
    Eksempel
    • de vervede mannskapene

leiesoldat

substantiv hankjønn

Opphav

av leie (5

Betydning og bruk

vervet soldat

legionær

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

soldat i en legion (2)

krigsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for soldat

krigsveteran

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har vært med i krig som soldat eller offiser

krigsfange

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person, særlig soldat, som er tatt til fange av fienden i en krig

kriger

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. person som deltar eller har deltatt i krig eller annen voldelig konflikt;
    soldat
    Eksempel
    • krigere i kamp;
    • de kjempet mot krigere fra terrorgruppa
  2. person som kjemper hardt for en sak
    Eksempel
    • de gamle krigerne mot politivold

Nynorskordboka 78 oppslagsord

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til forsvaret til eit land i tilfelle krig;
til skilnad frå sivil (2, 1)
Døme
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • militære styrkar
  • brukt som substantiv:
    • få støtte både frå politi og det militære;
    • norske militære deltek i operasjonen;
    • ein høgtståande militær

elitesoldat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat (1) med militær spesialutdanning

marinejeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat som er utdanna og trent for maritime spesialoperasjonar;
jamfør jeger (4)

marinesoldat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat i marinen

mannskap 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. væpna styrke;
    skipsbesetning utanom skipsføraren (og offiserane);
    Døme
    • ha for lite mannskap;
    • mannskap og befal
  2. kvar einskild i eit mannskap (2, 1);
    Døme
    • dei verva mannskapa

leigesoldat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verva soldat

legionær

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

soldat i ein legion (2)

krigsveteran

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har vore med i krig som soldat eller offiser

krigsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for soldat

krigsfange

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, særleg soldat, som er teken til fange av fienden i ein krig