Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
103 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

ikke hverdagskost

Betydning og bruk

noe utenom det vanlige;
sjelden;
Eksempel
  • ros av motstandernes innsats er ikke hverdagskost
Artikkelside

gnien

adjektiv

Betydning og bruk

som oppfører seg som en gnier;
gjerrig
Eksempel
  • være gnien på pengene;
  • hun var aldri gnien med ros
Artikkelside

godord 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. vennlig ord eller omtale;
    Eksempel
    • få godord for noe;
    • hun var raus med godordene
Artikkelside

hverdagskost

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kost (3

Betydning og bruk

vanlig, enkel mat
Eksempel
  • servere sunn hverdagskost

Faste uttrykk

  • ikke hverdagskost
    noe utenom det vanlige;
    sjelden
    • ros av motstandernes innsats er ikke hverdagskost
Artikkelside

heder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðr

Betydning og bruk

Eksempel
  • få heder og ros på 75-årsdagen;
  • vise en heder;
  • komme fra en oppgave med heder

Faste uttrykk

  • komme til heder og verdighet
    bli satt pris på igjen;
    komme til nytte igjen
    • den gamle kjolen har kommet til heder og verdighet igjen
Artikkelside

betinget, betinga

adjektiv

Uttale

betinˊget; betinˊga

Betydning og bruk

  1. som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
    Eksempel
    • forståelsen er historisk betinget;
    • humoren er kulturelt betinget
  2. som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
    Eksempel
    • være betinget optimist foran sesongen;
    • forestillingen fikk en betinget suksess;
    • få betinget ros

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • betinget fengsel
    eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
    fengsel med fullbyrdingsutsettelse
Artikkelside

ære 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne ære;
    • sette sin ære i å lage god mat;
    • hans arbeid er (all) ære verdt
  2. Eksempel
    • gå hennes ære for nær – krenke hennes verdighet
  3. Eksempel
    • hageanlegget var gartneren til stor ære;
    • holde en tale til ære for jubilanten;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • på (min) ære lover jeg å komme;
      • underskrive på ære og samvittighet

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
  • ha æren for
    være den som bør roses for (noe)
  • holde i ære
    vise stor respekt
  • komme til heder og ære
    bli akseptert (igjen) ; se heder
  • vise en den siste ære
    være til stede i ens begravelse
Artikkelside

virak

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; beslektet med vie og røyk (2 egentlig ‘viet røyk’

Betydning og bruk

  1. overstrømmende ros, hyllest
    Eksempel
    • det var stor virak omkring skuespillerne etter premieren;
    • være lei av all viraken
  2. gummiharpiks brukt til røkelse
Artikkelside

velfortjent

adjektiv

Betydning og bruk

godt verdig
Eksempel
  • velfortjent ros, straff
Artikkelside

ufølsom

adjektiv

Uttale

også uføˊlsom

Betydning og bruk

  1. ikke følsom, upåvirkelig
    Eksempel
    • han var ikke helt ufølsom overfor ros
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

seie det med blomar

Tyding og bruk

uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomar;
Sjå: blom
Artikkelside

seie det med blomstrar

Tyding og bruk

uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomstrar;
Sjå: blomster
Artikkelside

ein hund etter

Tyding og bruk

svært lysten på;
vill etter;
Sjå: hund
Døme
  • ein hund etter ros;
  • ho var ein hund etter å lese
Artikkelside

ha æra for

Tyding og bruk

vere den som fortener ros for (noko);
Sjå: ære
Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvørden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
Artikkelside

godord 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. venleg ord eller omtale;
    Døme
    • få berre godord for arbeidet;
    • han sparte ikkje på godorda
  2. Døme
    • de brukte godordet ‘hinmannen’ for ‘djevelen’
Artikkelside

godlæte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

venlege ord;
Artikkelside

hæding

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hæðing

Tyding og bruk

Døme
  • få hæding i staden for ros
Artikkelside

heider

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðr

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • kome til heider og ære
    bli vyrd på nytt;
    kome til nytte igjen
    • den gamle skjorta er komen til heider og ære att
Artikkelside

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på ein – rose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verd – fortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtidleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
  • vise ein den siste ære
    vere til stades i gravferda til ein
Artikkelside
Side 3 av 6