Bokmålsordboka
gnier
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gnier | gnieren | gniere | gnierne |
Opphav
opprinnelig ‘en som gnir på skillingen’Betydning og bruk
gjerrig person
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gnier | gnieren | gniere | gnierne |