Avansert søk

153 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

legning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av svensk läggning; jamfør legge

Betydning og bruk

  1. åndelig særpreg
    Eksempel
    • ha legning for noe;
    • ha legning for å si «ja»
  2. medfødt egenskap;
    Eksempel
    • homofil legning;
    • være av en annen legning

kostbar

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; eller tysk

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    Eksempel
    • et flott og kostbart hus
  2. som er mye verdt
    Eksempel
    • kaste bort kostbare år av sitt liv
  3. om person: som er vanskelig å overtale eller få til å si ja;
    Eksempel
    • gjøre seg kostbar;
    • være kostbar

lakmustest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. test med lakmus for å avgjøre om en kjemisk løsning er sur eller basisk
  2. i overført betydning: enkelt kriterium for å avgjøre om noe er på den ene eller andre måten
    Eksempel
    • ja eller nei til oljeboring er selve lakmustesten for klimapolitikken

japansk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

jaˊpansk; japaˊnsk

Opphav

av japansk (2

Betydning og bruk

språk hovedsakelig brukt i Japan
Eksempel
  • hun holder japansken ved like
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt japansk

just

adverb

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin juste, av justus ‘rettferdig, rett’ av jus ‘rett’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ja, det er just slik det er;
    • det var just ikke så enkelt
  2. om tid: for et øyeblikk siden;
    Eksempel
    • just nå kom de

jepp

interjeksjon

Opphav

av engelsk yep, yup

Betydning og bruk

ja, ja visst;
jo, jo da
Eksempel
  • var det ikke kult? Jepp, kulere kan det ikke bli

ja så menn, ja menn

adverb

Betydning og bruk

jammen;
ja visst;
selvsagt
Eksempel
  • ja så menn er det slik

jatte

verb

Opphav

norrønt ját(t)a; jamfør ja (2

Faste uttrykk

  • jatte med
    holde med i likt og ulikt;
    snakke etter munnen
    • hun bare jattet med

jastemme

substantiv hankjønn

Opphav

av ja (1

Betydning og bruk

det å stemme ja;
stemmeseddel med ‘ja’
Eksempel
  • det ble telt opp 68 jastemmer og 39 neistemmer

ja vel

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke at beskjed eller ordre er mottatt
    Eksempel
    • ja vel, kaptein
  2. brukt for å uttrykke (nølende, motvillig eller spørrende) samtykke eller bekreftelse
    Eksempel
    • ja vel, så dere skal gifte dere?
  3. brukt som konstaterende oppsummering
    Eksempel
    • irriterende, ja vel, men det er ikke farlig

Nynorskordboka 80 oppslagsord

ikkje sant

Tyding og bruk

Sjå: ikkje, sann
  1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
    Døme
    • du ser det for deg, ikkje sant?
  2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
    Døme
    • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?

kostbar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    Døme
    • eit kostbart hus;
    • ein kostbar lovnad
  2. Døme
    • eit kostbart minne;
    • tida er kostbar
  3. om person: som er stor på det eller vanskeleg å få til å seie ja;
    Døme
    • gjere seg kostbar

japansk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

jaˊpansk; japaˊnsk

Opphav

av japansk (2

Tyding og bruk

språk hovudsakleg brukt i Japan
Døme
  • ho får praktisert japansken sin
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt japansk

flekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flekkr

Tyding og bruk

  1. del av overflate med farge som er ulik omgjevnadene, ofte på grunn av søl
    Døme
    • få flekker på skjorta;
    • snøen ligg i flekker;
    • hesten har ein kvit flekk i panna
  2. plass eller punkt på jorda;
    lite område;
    Døme
    • eige ein flekk;
    • ha ein liten grøn flekk utanfor huset;
    • stå på same flekken
  3. Døme
    • ein flekk i histora vår

Faste uttrykk

  • ikkje kome av flekken
    ikkje kunne flytte seg;
    stå fast
    • han kom ikkje av flekken
  • på flekken
    med det same;
    med ein gong;
    straks
    • svare ja på flekken;
    • enkelte fekk tilbod om jobb på flekken
  • på flygande flekken
    med ein gong;
    straks
    • kom no på flygande flekken!

jøss, jøsses

interjeksjon

Opphav

omlaging av namnet Jesus

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, sterk undring eller liknande
    Døme
    • jøss, kor du ser ut!
    • jøss, for ein fart!
  2. brukt for å stadfeste ein påstand: sjølvsagd, naturlegvis
    Døme
    • jøss da, det går fint;
    • eg var blant dei beste, jøss ja

Faste uttrykk

  • i jøsse namn
    brukt for å uttrykkje skrekk, overrasking eller liknande
    • men i jøsse namn, kvar vart han av?

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere

jastemme

substantiv hokjønn

Opphav

av ja (1

Tyding og bruk

det å stemme ja;
stemmesetel med ‘ja’;

jatte

jatta

verb

Opphav

norrønt (t)ta; jamfør ja (2

Faste uttrykk

  • jatte med
    halde med i likt og ulikt;
    snakke etter munnen
    • han jatta med henne

jepp

interjeksjon

Opphav

av engelsk yep, yup

Tyding og bruk

ja, ja visst;
jau, jau da
Døme
  • klar til fest? Jepp!

ja så menn, ja menn, ja so menn

adverb

Tyding og bruk

jammen;
ja visst;
sjølvsagt
Døme
  • ja så menn skulle der vere moro!