Bokmålsordboka
jatte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å jatte | jatter | jatta | har jatta | jatt! |
jattet | har jattet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
jatta + substantiv | jatta + substantiv | den/det jatta + substantiv | jatta + substantiv | jattende |
jattet + substantiv | jattet + substantiv | den/det jattede + substantiv | jattede + substantiv | |
den/det jattete + substantiv | jattete + substantiv |
Opphav
norrønt ját(t)a; jamfør ja (2Faste uttrykk
- jatte medholde med i likt og ulikt;
snakke etter munnen- hun bare jattet med