Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
56 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
komme à jour
Betydning og bruk
bli ferdig i tide, ifølge plan, avtale
eller lignende
;
Se:
à jour
Eksempel
komme à jour med arbeidet
Artikkelside
i drift
Betydning og bruk
som har mistet den sosiale og moralske forankringen
;
Se:
drift
Eksempel
økende problemer med ungdom i drift
;
fange opp ungdom i drift i tide
Artikkelside
på høy tid
Betydning og bruk
på tide
;
i siste liten
;
Se:
høy
Artikkelside
i betids
Betydning og bruk
i tide
Artikkelside
være à jour med
Betydning og bruk
være ferdig i tide (med noe som må gjøres)
;
ikke være på etterskudd
;
Se:
à jour
Eksempel
være à jour med å betale regningene
Artikkelside
høy
2
II
,
høg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
høg
, påvirkning fra østnordisk
;
jamfør
norrønt
hár
Betydning og bruk
som når et langt stykke oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høyde
(
2
II
, 1)
Eksempel
et
høyt
gjerde
;
høye bølger
;
han er høyere enn henne
;
verdens høyeste fjell
;
treet er 10 m høyt
brukt som adverb
hoppe
høyt
av glede
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
Eksempel
et høyt punkt
brukt som adverb
sola står
høyt
på himmelen
;
høyt oppe på veggen
;
høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala
;
tallmessig stor eller betydelig
Eksempel
høy temperatur
;
høy kvalitet
;
høye
utgifter
;
nå en høy alder
;
ha høyt blodtrykk
;
et høyt nummer
brukt som adverb
være høyt begavet
om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Eksempel
en høy tone
om lyd: sterk, kraftig
Eksempel
høy musikk
;
snakke med høy stemme
brukt som adverb
lese høyt
;
rope
høyt
om hjelp
med rang eller posisjon over andre
Eksempel
ha høy rang
;
ha et høyt verv i organisasjonen
;
ha
høye
tanker om seg selv
ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
Eksempel
bli
høy
på amfetamin
Faste uttrykk
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
ha høye skuldre
være anspent og stresset
ha høye tanker om noe/noen
tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
høy og lav
folk fra forskjellige sosiale lag
hun er populær blant høy og lav
høy og mørk
høyvokst og mørkhåret
en høy og mørk kjekkas
selvsikker og pågående
hun er høy og mørk på likestillingens vegne
høy på pæra
overlegen
høyere makter
guddommelige makter
tro på høyere makter
høyere utdanning
utdanning ut over videregående skole
høyt og lavt
overalt
lete høyt og
lavt
etter noe
;
de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
høyt på strå
med høy sosial stilling
høyt spill
spill med stor innsats
;
dristig spill
høyt under taket
med stor avstand fra gulv til tak
det er høyt under taket i atelieret
preget av toleranse
det skal være høyt under taket i dette partiet
i høy grad
på alle måter
krisen påvirker i høy grad markedet
ikke være høy i hatten
føle seg redd eller underlegen
han er ikke like høy i hatten nå!
hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
på høy tid
på tide
;
i siste liten
sette noe/noen høyt
sette pris på noe eller noen
;
verdsette
vi setter idealene våre høyt
;
han setter vennen høyt
sette seg på sin høye hest
opptre hovent, overlegent
Artikkelside
à jour
,
a jour
adverb
Uttale
asjuˊr
Opphav
fra
fransk
‘opp til dagen’
Betydning og bruk
opp til dags dato
Eksempel
føre regnskapet à jour
;
boka er brakt à jour
Faste uttrykk
holde seg à jour
holde seg stadig orientert, underrettet
holde à jour
særlig om regnskap: holde oppdatert
komme à jour
bli ferdig i tide, ifølge plan, avtale
eller lignende
komme à jour med arbeidet
være à jour med
være ferdig i tide (med noe som må gjøres)
;
ikke være på etterskudd
være à jour med å betale regningene
være à jour
være på høyden
;
følge med
være faglig à jour
Artikkelside
tid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíð
Betydning og bruk
varighet, (målt) tidsrom, stund
Eksempel
ha god, dårlig, liten
tid
;
ta
tiden
;
dommeren blåste for full
tid
;
la henne få
tid
på seg til å bli ferdig
;
tid
er penger
;
det tar sin
tid
–
det går ikke så fort
;
gi, ta seg god
tid
–
ta det med ro
;
en times
tid
–
ca. en time
;
han avbryter hele
tiden
–
stadig vekk
;
all min
tid
–
hele livet
;
dra, trekke ut
tiden
–
forhale noe
;
på lang(e)
tid
(er)
–
på lenge
;
betenknings
tid
, arbeids
tid
, kontor
tid
;
i disse …
tider
(
for eksempel
valgkamptider, etterutdanningstider)
tidspunkt
,
øyeblikk
Eksempel
tiden
er inne
;
alt til sin
tid
;
min
tid
skal komme
;
det var på høy
tid
at du kom
;
få grå hår før
tiden
–
før det er normalt
;
natte
tid
, dag
tid
tidsalder
,
epoke
Eksempel
tidenes
morgen
;
fra, siden Adams
tid
;
i atten hundre og den
tid
;
i svunne
tider
;
opp, ned gjennom
tidene
;
i min
tid
som formann
;
når
tiden
er moden
;
det går mot bedre, lysere
tider
;
du slette
tid
!
den
tid
den sorg
–
ta ikke sorgene på forskudd ; se
sorg
(3)
;
være forut for sin
tid
–
se
forut
;
være
tidenes
største
–
(fra sv) den største i historien
;
glans
tid
, velmakts
tid
, dyr
tid
om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander
eller lignende
):
Eksempel
tiden
går
;
det var som om
tiden
stod stille
;
tiden
faller lang
;
fordrive
tiden
;
tidens
tann
–
se
tann
(1)
tidsregning
Eksempel
norsk
tid
;
sommer
tid
tempus
Eksempel
verbets
tider
Faste uttrykk
alle tiders
(være) svært bra
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger
for tiden
nå
før i tiden
tidligere
i sin tid
tidligere, for lenge siden
i tide og utide
støtt
med tid og stunder
før eller senere
med tiden
etter hvert
på ubestemt tid
til så lenge
se tiden an
vente og se
ta tiden til hjelp
la være å forsere
til alle døgnets tider
støtt
til enhver tid
bestandig
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til tider
av og til
vende i tide
snu før det er for sent
Artikkelside
vende
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
venda
;
beslektet
med
vinde
(
2
II)
Betydning og bruk
transitivt
:
snu
(
2
II
, 1)
Eksempel
vende
høyet
;
vende
sokkene
;
vende
nesen hjemover, mot nord
;
vende
tommelen ned
–
se
tommel
;
vende
seg til myndighetene
–
henvende seg til
;
lykken vendte seg
;
alt vendte seg til det beste
;
hvor en snur og
vender
seg
–
overalt
ordtak:
gammel vane er vond å
vende
–
legge av
intransitivt
: ta en annen retning,
snu
(
2
II
, 2)
Eksempel
vende
hjem(over), tilbake
;
vende
i tide
i seiling: baute
klar til å
vende
!
snu og
vende
på alt
;
det blir ikke bra samme hvordan en snur og
vender
på det
peke i en viss retning
rommet
vender
(ut) mot sjøen
Faste uttrykk
vende en ryggen
holde seg borte fra en
Artikkelside
utid
substantiv
ubøyelig
Betydning og bruk
med
gammel
dativform
i forbindelsen
Eksempel
snakke i utide
Faste uttrykk
i tide og utide
stadig vekk
i utide
på et upassende tidspunkt, uten hensikt
eller
grunn
Artikkelside
Nynorskordboka
34
oppslagsord
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky / nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
mi sann
,
min sant
,
min santen
adverb
Opphav
jamfør
sann
(
1
I)
Tyding og bruk
for visst,
sanneleg
Døme
det var
mi sann
på tide at du kom!
det har du
mi sann
rett i!
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
ettervokster
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det som
veks
opp eller ut etter noko anna
;
ettervekst
(1)
Døme
fôravlingane er under middels, men
ettervoksteren
er god
;
det er på tide å farge ettervoksteren etter førre frisørbesøk
i
overført tyding
:
rekruttering
Døme
ettervoksteren
i faget er urovekkjande
Artikkelside
lese nokon teksta
Tyding og bruk
irettesetje nokon
;
Sjå:
lese
,
tekst
Døme
læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside
tekst
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
textr
m
eller
texti
m
;
frå
latin
‘vev’
Tyding og bruk
(skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
Døme
filmtekst
;
lovtekst
;
teksta er uleseleg
;
teksta til eit bilete
del, utsnitt av
tekst
(
1
I
, 1)
Døme
kommentere ei tekst til eksamen
;
gå vidare i teksta
;
halde seg til, gå ut over teksta
–
det som gjeld emnet
utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
Døme
teksta i dag er frå Salmane
;
leggje ut teksta
skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
Døme
grunntekst
;
originaltekst
;
ei gresk tekst med omsetjing
skriftleg framstilling som utgjer det originale
eller
eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar
og liknande
)
Døme
ei bok med lite tekst og mykje bilete
redaksjonelt stoff i avis
;
jamfør
tekstreklame
ord til ein melodi
Døme
operettetekst
;
visetekst
;
popmelodi med norsk tekst
i typografi: stor skriftgrad
;
20-punkts kegel
Faste uttrykk
lese nokon teksta
irettesetje nokon
læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside
vere à jour med
Tyding og bruk
vere ferdig i tide (med noko som må gjerast)
;
ikkje vere på etterskot
;
Sjå:
à jour
Døme
vere à jour med å betale rekningane
Artikkelside
i tide
Tyding og bruk
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
;
Sjå:
tid
Døme
kome fram, snu i tide
;
i tide og utide
Artikkelside
tide seg
Tyding og bruk
bli med foster
;
Sjå:
tide
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100