Nynorskordboka
ettervekst
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein ettervekst | etterveksten | ettervekstar | ettervekstane |
Tyding og bruk
- noko som veks opp eller ut etter noko anna;
Døme
- det er bra ettervekst i hogstfeltet;
- gå til frisøren for å farge etterveksten
- i overført tyding: rekruttering
Døme
- sporten har god ettervekst av nye talent