Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
242 treff
Bokmålsordboka
111
oppslagsord
hyperseksualitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
unormalt sterke seksuelle lyster
Artikkelside
mot
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
moðr
‘uro i sinnet, harme, mot’
Betydning og bruk
det å være modig og uredd
;
mental styrke til å våge noe
;
djervhet
;
selvtillit
Eksempel
ha
mot
til å gjøre noe
;
fatte nytt
mot
;
holde
motet
oppe
;
mist ikke
motet
!
ta
mot
til seg
;
motet
sviktet henne
som etterledd i ord som
heltemot
livsmot
pågangsmot
sinnsstemning, humør
Eksempel
friskt
mot
!
Faste uttrykk
ha mot på noe
ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
meningers mot
egne, sterke meninger
hun har alltid hatt sine meningers mot
til mote
til sinns
;
i et bestemt humør
han var ille til mote
;
hun følte seg bedre til mote
være ved godt mot
ha godt håp
;
se lyst på situasjonen
Artikkelside
motkraft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i fysikk
: motvirkende kraft
;
reaksjon
(5)
i overført betydning
: (mektig) person eller miljø som motarbeider en bestemt utvikling eller et bestemt arbeid
Eksempel
de støtte på sterke motkrefter i eget parti
Artikkelside
nerve
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
nervus
, opprinnelig ‘sene’
Betydning og bruk
streng
eller
bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
Eksempel
få en nerve i klem
som etterledd i ord som
balansenerve
hørselsnerve
synsnerve
i botanikk: streng i et blad som
blant annet
transporterer vann og andre stoffer
kjerne i noe
;
det vesentlige
Eksempel
nerven
i forslaget er kravet om likestilling
drivkraft
(2)
,
styrke
(
1
I
, 1)
;
inderlighet
;
spenning
(
1
I
, 3)
Eksempel
en film med nerve
;
det var
nerve
i spillet hennes
Faste uttrykk
gå på nervene
irritere noen sterkt
alt masset går meg på nervene
ha frynsete/tynnslitte nerver
være nervøs, særlig etter en påkjenning
ha nerver av stål
være kald og rolig uansett påkjenning
ha nerver
være nervøs
han hadde mye nerver før eksamen
ha sterke nerver
ikke lide av nervøsitet
ikke ha/eie nerver
være kald og rolig
hun har ikke nerver før kampen
;
vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
treffe en nerve
treffe noe viktig
filmen traff en nerve i befolkningen
Artikkelside
nervesterk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har sterke
nerver
;
som er psykisk sterk
Eksempel
hun er en nervesterk spiller som nesten alltid skårer på straffe
Artikkelside
innslag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å slå eller trenge inn
Eksempel
innslaget
fra en geværkule
sted der noe slås eller er slått inn
Eksempel
innslaget til tunnelen
i veving: tråd som en legger på tvers av renningstrådene og slår inn med skjestokken
;
veft
,
islett
(1)
del av et større hele
Eksempel
gatemusikantene er et artig
innslag
i bybildet
;
programmet var spekket med gode
innslag
;
forfatteren skriver et bokmål med sterke
innslag
av dialekt
Artikkelside
krutt-tønne
,
kruttønne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tønne til å lagre krutt i
;
tønne med krutt i
i overført betydning
: svært temperamentsfull og snarsint person
Eksempel
han er en ordentlig
kruttønne
i overført betydning
: situasjon eller område med sterke politiske spenninger (som kan føre til krig)
Eksempel
området er en
kruttønne
Artikkelside
ikke spare på kruttet
Betydning og bruk
ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler
;
komme med sterke uttalelser
;
Se:
krutt
Eksempel
han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
Artikkelside
krutt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
krut
, kortform av
bussenkrut
‘børsekrydder’
Betydning og bruk
eksplosivt stoff som
blant annet
brukes til drivmiddel i skytevåpen
Eksempel
kuler og
krutt
som etterledd i ord som
løskrutt
i overført betydning: kraft, energi
Eksempel
en kar med
krutt
i
;
en sak med mye politisk
krutt
Faste uttrykk
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
ikke ha funnet opp kruttet
være dum eller godtroende
ikke spare på kruttet
ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler
;
komme med sterke uttalelser
han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
skyte med løst krutt
komme med sterke, men uholdbare påstander
Artikkelside
skyte med løst krutt
Betydning og bruk
komme med sterke, men uholdbare påstander
;
Se:
krutt
Artikkelside
Nynorskordboka
131
oppslagsord
eksplosiv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
ekˊsplosiv
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
Tyding og bruk
som lett
eksploderer
Døme
ein eksplosiv gass
;
transportere brannfarlege og eksplosive stoff
som lett får sterke reaksjonar eller kan føre til strid, problem eller liknande
Døme
ha eit eksplosivt temperament
;
ein eksplosiv situasjon
;
eit eksplosivt politisk klima
som breier seg eller utviklar seg raskt
;
brå
(
2
II)
,
rask
(
2
II
, 1)
;
veldig
Døme
ein eksplosiv brann
;
eit eksplosivt virus
;
ei eksplosiv utvikling
;
ein eksplosiv vekst i økonomien
brukt som adverb
ein eksplosivt veksande industri
Artikkelside
palett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘spade’
Tyding og bruk
lite (ovalt) brett som ein kunstmålar blandar fargane sine på
utval av fargar som særmerkjer ein viss kunstmålar
Døme
ho har ein koloristisk palett
fargeskala
Døme
ein palett med sterke fargar
i
overført tyding
: utval av moglegheiter
Døme
ein rik palett av retoriske verkemiddel
Artikkelside
kraft
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kraptr, krǫptr
;
òg
innverknad
frå
tysk
Tyding og bruk
drag eller press på
masse
(2)
;
påverknad som er årsak til endring
Døme
magnetiske krefter
som etterledd i ord som
dampkraft
hestekraft
tyngdekraft
energi
(1)
;
straum
(5)
Døme
elektrisk kraft
som etterledd i
atomkraft
vasskraft
vindkraft
kroppsstyrke
Døme
samle krefter
;
i si fulle kraft
sjelsstyrke
som etterledd i ord som
dømekraft
åndskraft
helse
(
1
I
, 1)
, det å vere frisk
i
overført tyding
: drivande, tiltøk, leiande person
Døme
ei lokal kraft i kulturlivet
;
leiande krefter
medarbeidar
,
mannskap
(
2
II
, 1)
Døme
sleppe til yngre krefter
som etterledd i ord som
lærarkrefter
(løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
Døme
sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
overnaturleg evne, styrke
Døme
ei hemmeleg kraft
;
fylt av Guds kraft
i lovmål: rettsverknad
Døme
lov med tilbakeverkande kraft
Faste uttrykk
i kraft av
på grunn av
;
takk vere
i kraft av kvalitet og kompetanse
med heimel i
i kraft av lova
kome til krefter
få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
setje i kraft
setje i verk
setje ut av kraft
oppheve
tre i kraft
ta til å gjelde, bli sett i verk
Artikkelside
hyperseksualitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
unormalt sterke seksuelle lyster
Artikkelside
passatvind
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
passat
Døme
sterke passatvindar langs ekvator
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
storleik, dimensjon
eller
mengd som er oppmerkt
eller
uttrykt i visse måleiningar
Døme
måla er oppgjevne i meter
;
innvendige mål på eit husvære
;
ta mål av nokon til klede
som etterledd i ord som
augemål
flatemål
minstemål
tverrmål
måleining
Døme
ohm er eit mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
måleining som er sett lik 1000
m
2
;
dekar
Døme
tomta er på 0,8 mål
reiskap til å måle med
som etterledd i ord som
lengdemål
litermål
metermål
mengd som svarer til eit målekar
Døme
bruke sju mål kaffi til ein liter vatn
;
eit toppa mål
i
matematikk
: storleik som går opp i ein annan utan rest
Døme
10 er største felles mål for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flodmål
magemål
merke eller område å skyte eller gå til åtak på
Døme
treffe målet
;
militære mål
område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
Døme
setje ballen i mål
skåring
Døme
skåre mål
;
Brann tapte kampen med eitt mål
linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
Døme
kome i mål på idealtid
;
leie frå start til mål
noko ein arbeider for, strever etter å oppnå
;
føremål, plan, meining
;
jamfør
målsetjing
Døme
setje seg eit mål
;
vere ved målet
;
målet orsakar måten
;
nå målet om full barnehagedekning
som etterledd i ord som
ynskemål
stad ein vil nå fram til på ei reise
;
endepunkt
Døme
ei ferd mot ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
i ord som
sommarmål
åremål
måltid
Døme
ete tre mål om dagen
;
ete mellom måla
;
kome heim til måls
som etterledd i ord som
mellommål
mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr
eller
av ein heil buskap
;
ein gongs mjølking
;
jamfør
kveldsmål
(2)
Døme
kua mjølkar sju liter mjølk i målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt frå all fornuft
;
dumt
forslaget er heilt bak mål
gje godt mål
måle rikeleg
halde mål
vere stor nok eller bra nok
tekstane heldt ikkje mål
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
målet er fullt
grensa er nådd
målet heilagar middelet
eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
stå i mål
vere målvakt
ta mål av nokon
måle nokon med auga
;
mønstre
(1)
nokon
dei tok mål av kvarandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
setje seg føre
ho tok mål av seg til noko stort
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
utan mål og meining
utan plan og føremål
skrolle på mobilen utan mål og meining
vegen er målet
prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaldr
Tyding og bruk
med låg temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Døme
friskt og kaldt vatn
;
kjøle seg ned med kald drikke
;
eg er kald på føtene
;
maten blir kald
;
i dag er det tre grader kaldt ute
;
det var kaldare i går enn det er i dag
;
det var den kaldaste sommaren på 50 år
brukt som
adverb
:
blåse kaldt
uhyggjeleg
(2)
;
hard
(4)
,
kjenslelaus
(2)
Døme
eit kaldt smil
;
kalde auge
brukt som adverb:
han lo kaldt
;
ho såg kaldt på meg
roleg
(4)
,
uredd
(2)
Døme
spelaren er kald framfor mål
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
gå kaldt nedetter ryggen på
kulse, grøsse
filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
kald fisk
hard og omsynslaus person
kald krig
spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
kalde fargar
fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
med kaldt blod
utan skruplar
;
roleg og med overlegg
slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
Artikkelside
skyte over mål
Tyding og bruk
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
;
Sjå:
mål
,
skyte
Døme
kritikken skaut over mål
Artikkelside
motkraft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fysikk
: motverkande kraft
;
reaksjon
(5)
i
overført tyding
: (mektig) person eller miljø som motarbeider ei viss utvikling eller eit visst arbeid
Døme
dei vann avrøystinga trass sterke motkrefter
Artikkelside
mot
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
móðr
‘uro i sinnet, harme, mot’
Tyding og bruk
det å vere modig og uredd
;
mental styrke til å våge noko
;
djervskap
;
sjølvtillit
Døme
ha
mot
til å gjere noko
;
miste
motet
;
halde
motet
oppe
;
setje
mot
i nokon
;
få nytt
mot
;
ta
mot
til seg
;
drikke seg til
mot
som etterledd i ord som
heltemot
livsmot
pågangsmot
sinnsstemning, humør
;
huglag
Døme
friskt
mot
!
Faste uttrykk
ha mot på noko
ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
meingars mot
eigne, sterke meiningar
ei sterk kvinne med meiningars mot
til mote
til sinns
;
med eit visst humør
korleis er du til
mote
?
vere ille til
mote
vere ved godt mot
ha god von
;
sjå lyst på situasjonen
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100