Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

myssmør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig om eldre forhold: pålegg av innkokt myse (1, saup eller melk, ofte tilsatt sukker eller mel

instruere

verb

Opphav

fra latin ‘bygge, ordne, innrette, undervise’

Betydning og bruk

  1. gi opplæring;
    Eksempel
    • instruere i bruk av en ny maskin;
    • instruere skihoppere;
    • instruere skuespillere;
    • instruere i gammeldans
  2. gi pålegg om
    Eksempel
    • bli instruert om hva en skal gjøre

melkebutikk, mjølkebutikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: butikk som selger melk og enkelte andre dagligvarer som brød og pålegg

maule

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; beslektet med mule (1 og mumle

Betydning og bruk

  1. tygge lenge på tørr mat
    Eksempel
    • maule brød
  2. spise bare én slags mat uten det som hører til
    Eksempel
    • maule pålegg;
    • maule kjøtt

landgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå i land fra et fartøy;
    det å sette i land militære tropper (på fiendtlig territorium)
    Eksempel
    • bli nektet landgang;
    • gjøre landgang;
    • de alliertes landgang i Frankrike
  2. bru eller trapp fra fartøy til brygge eller kai
    Eksempel
    • ta inn landgangen
  3. lang brødskive med flere slags pålegg

kjøttpålegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • spise to skiver med ost og kjøttpålegg

kabaretfat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

oppdelt fat til servering av småretter, pålegg eller lignende

ilegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ilegge noen straff eller gi pålegg om noe
Eksempel
  • ilegging av karantene

gombe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

melkeprodukt brukt som pålegg, mest til lefse

brødmat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mat i form av brødvarer
Eksempel
  • brødmat med pålegg

Nynorskordboka 38 oppslagsord

oksetunge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tunge på eller av okse (1)
    Døme
    • ha oksetunge som pålegg i jula
  2. fleirårig plante i rubladfamilien med blåfiolette blomstrar;
    Anchusa officinalis

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin ordo ‘orden’; same opphav som orden

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ordre om noko;
    • lystre ordre
  2. tinging på varer
    Døme
    • fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet;
    • seie opp ein ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å bli gjort klar
    • ha skip i ordre
  • ståande ordre
    ordre som gjeld heile tida
  • til eigen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv

ordinere

ordinera

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Tyding og bruk

  1. vigsle til prest eller biskop
  2. gje pålegg om, skrive ut ein kur eller eit legemiddel
    Døme
    • legen ordinerte diett

legg 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

  1. pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pynt
    Døme
    • blusen har legg på framstykket
  2. samling av ark som det er skrive noko på
    Døme
    • eit legg med sakspapir
  3. brukt som sisteledd i samansetningar: det å leggje;
    i ord som førelegg, motlegg og pålegg

myssmør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg om eldre forhold: pålegg av innkokt myse (1, saup eller mjølk, ofte tilsett sukker eller mjøl

instruere

instruera

verb

Opphav

frå latin ‘byggje, ordne, skipe, undervise’

Tyding og bruk

  1. gje opplæring;
    øve opp;
    Døme
    • ho instruerte meg i korleis eg skulle bruke maskinen;
    • instruere hopparane i rett utgangsstilling;
    • instruere skodespelarar
  2. gje pålegg om
    Døme
    • han var instruert om ikkje å seie noko

mjølkebutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: butikk som sel mjølk og visse andre daglegvarer som brød og pålegg

klissete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klissete pålegg;
    • vere klissete på fingrane
  2. som er prega av påtrengjande romantikk (2) eller erotikk (1);
    Døme
    • klissete prat;
    • ei klissete historie

maule

maula

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; samanheng med mule (1 og mumle

Tyding og bruk

  1. tyggje, ete seint, gomle
  2. ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til
    Døme
    • maule kjøt;
    • maule pålegg

landgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå i land frå eit fartøy;
    det å setje i land militære troppar (på fiendtleg territorium)
    Døme
    • bli nekta landgang;
    • gjere landgang;
    • den allierte landgangen i Frankrike
  2. bru eller trapp frå fartøy til bryggje eller kai
    Døme
    • ta inn landgangen
  3. lang brødskive med fleire slag pålegg