Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
139 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
isfiske
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fiske som drives på islagte vann ved å bore eller hogge hull gjennom isen for snøret
Artikkelside
isenkram
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, av
isen
‘jern’ og
kram
Betydning og bruk
jernvarer
Artikkelside
lur
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lure
(
1
I)
Betydning og bruk
listig
,
smart
(1)
,
utspekulert
(1)
Eksempel
et
lurt
gjemmested
;
det var ikke så
lurt
likevel
;
så
lur
du er!
lur
som en rev
brukt som
adverb
:
blunke
lurt
framsynt
Eksempel
det er
lurt
å spørre først
lumsk
Eksempel
isen kan være
lur
Artikkelside
krønsj
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av engelsk
crunch
Betydning og bruk
sprø konsistens som knaser når en tygger
Eksempel
kjeksbitene gir litt krønsj til isen
Artikkelside
hogge
,
hugge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫggva
Betydning og bruk
svinge eller slå et skarpt redskap mot
eller
inn i noe eller noen
Eksempel
løfte øksa og
hogge
til
;
motstanderne ble hogd ned
;
hogge
ved
;
hogge
hull på isen
;
hogge
til et emne
;
bokstavene var hogd inn i fjellet
;
båten var hogd ut av en trestamme
;
hogge
seg i foten
;
hogge
seg vei gjennom krattet
;
hogge
ned for fote
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Eksempel
hogge
tennene i kjøttet
;
ormen hogg i støvelen min
;
hogge
kloa i noe
;
hun hogg tak i ham
om fartøy:
stampe
(
3
III
, 3)
,
stange
(2)
Eksempel
skipet hogg i den grove sjøen
;
båten lå og hogg mot bryggekanten
Faste uttrykk
hogge i
snakke hardt og brått
han hogde i så vi hoppet i stolene
hogge opp
ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut et skogsfelt
Artikkelside
kakke
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
banke eller slå (slik at det høres)
;
pikke
(
2
II
, 1)
,
hamre
(1)
Eksempel
hun kakket på døra
;
kakke
noen i hodet med noe hardt
;
kakke
hull på isen
;
kakke
hull på et egg
;
kakke
til noen
få til å drysse
;
smuldre
(2)
Eksempel
kakke sund
Artikkelside
kjeks
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
cakes
‘kaker’
Betydning og bruk
tørt, sprøtt bakverk uten gjær
Eksempel
en pakke
kjeks
;
servere ost og
kjeks
;
vil du ha isen i kjeks eller beger?
Artikkelside
holde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halda
Betydning og bruk
ha tak i
eller
grep rundt
Eksempel
holde
kjæresten i hånden
;
han
holdt
barnet i armene
;
hold i denne planken for meg
;
hold fast!
holde seg fast i rekkverket
få noe eller noen til å bli på en viss plass
;
ha fysisk makt over
;
hindre i å utfolde seg fritt
Eksempel
holde
hesten
;
tre politifolk holdt arrestanten
;
de
holdt
ham tilbake
;
holde
barna inne på grunn av forkjølelse
;
holde
troppene samlet
;
holde
noe innenfor rimelige grenser
;
de prøvde å
holde
henne fra å begynne å røyke
;
holde
seg borte fra alkohol
;
hun blir ofte holdt utenfor fellesskapet
;
holde
pusten
;
han
holdt
gråten tilbake
;
holde
nervene i sjakk
;
vi må prøve å holde ugresset nede
;
hold
munn!
la innta en bestemt stilling
;
ha i en viss stilling
;
løfte
(
2
II)
Eksempel
tre bjelker
holder
taket
;
holde
fram hånden
;
holde
arket opp mot lyset
;
holde
hendene på ryggen
;
holde
seg for ørene
;
holde
seg flytende
være på et bestemt sted
;
ikke vike av fra eller komme ut av
;
bevege seg eller styre i en bestemt retning
Eksempel
holde
seg hjemme
;
holde
senga
;
holde
seg i bakgrunnen
;
holde
seg langs land
;
holde
til høyre for den høyeste toppen
;
holde
retningen
;
holde takten
;
hun
holder
til i Paris
;
de
holder
følge med meg
bevare i samme tilstand eller stilling
;
fremdeles ha, ikke miste
;
være uforandret
;
forsvare
,
hevde
(3)
Eksempel
fienden greide å
holde
byen
;
holde
stillingen
;
holde
varmen
;
vi skal nok holde liv i ham
;
holde
seg på beina
;
holde
seg i form
;
de gode tidene holdt seg
;
melka
holder
seg dårlig i varmen
;
holde
ved like
;
holde
humøret oppe
rette seg etter
;
stå ved
;
oppfylle
Eksempel
holde
fartsgrensen
;
holde
seg til loven
;
holde
det en lover
;
de holdt ord
ha eller nå opp i
Eksempel
vannet
holder
19 °C
;
konjakken
holder
40 % alkohol
;
holde
mål
tåle uten å gå i stykker eller gi etter
;
stå imot trykk og påkjenning
Eksempel
det var rart at redskapen holdt
;
isen holdt ikke
;
budsjettet
holder
ikke
ha i tjeneste eller til rådighet
;
eie
(
2
II
, 1)
Eksempel
holde
hushjelp
;
holde
hest
abonnere på
Eksempel
holde
en avis
drive på med
;
utføre
Eksempel
de holder konsert på fredag
;
holde
andakt
;
holde vakt
;
kan du holde utkikk etter dem?
hold dem under oppsyn!
holde
orden på rommet
;
holde
fred
;
holde
rede på noe
;
holde
åpent hus på 50-årsdagen
;
holde
leven
regne for
;
anse
(
2
II)
Eksempel
holde
seg for god til noe
;
jeg
holder
deg for å være en dyktig kar
;
det
holder
jeg for lite trolig
Faste uttrykk
holde an
stoppe
holde av
være glad i
;
sette pris på
jeg holder av ham
reservere
vi har holdt av fem billetter
holde fast ved
være tro mot
holde fra hverandre
holde atskilt
;
skjelne mellom flere
det er umulig å holde alle elevene fra hverandre
holde fram
fortsette
hevde
(2)
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
holde igjen
hindre en bevegelse framover
;
bremse en utvikling
regjeringen tar ansvar for å holde igjen på pengebruken
ikke slippe fra seg
holde igjen løsningen til siste kapittel i boka
;
pakken ble holdt igjen i tollen
holde inne med
stanse talestrømmen
;
tie
hun holdt inne med hva hun egentlig mente
holde med
være tilhenger av
;
være enig med
holde med Brann
holde noen med noe
forsyne
;
forsørge
det koster å holde barna med klær og utstyr
;
de holder seg med mat selv
;
kan du holde meg med selskap?
holde opp
slutte
det har holdt opp å regne
holde på med
være opptatt med
;
være i gang med
hun holdt på med mobilen hele dagen
;
jeg holder på med å lage middag
;
hva holder du på med?
holde på
ikke gi seg
;
fortsette med
de får nå bare holde på
være i ferd med
en pasient holdt på å dø
ikke ville gi slipp på
;
ta vare på
de holder på standpunktet sitt
;
de holder på arbeidsfolkene sine
satse
(1)
holde på feil hest
holde sammen
støtte og hjelpe hverandre
;
vise samhold
holde seg godt
se ungdommelig ut
holde seg inne med
sørge for å være god venn med
det er best å holde seg inne med sjefen
holde seg til
ty til
;
stole på
;
ikke vike fra
de holder seg til hverandre
;
hun holdt seg til Arbeiderpartiet
;
holde seg til fakta i saken
holde unna for
holde på avstand
;
stå imot
hun holdt unna for konkurrenten på oppløpssiden
holde ut
tåle eller orke
;
ikke gi tapt
situasjonen er ikke til å holde ut
Artikkelside
hakke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hacken
Betydning og bruk
slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
Eksempel
hakke
med kniven i en plankestubb
;
hakke
hull på isen
;
hønene
hakket
hverandre
dele i småbiter
;
karve
(
3
III
, 1)
Eksempel
hakke
urter
;
hakke
opp kjøtt
;
hakke
i stykker noe
lyde ujevnt eller støtvis
Eksempel
motoren
hakket
og harket
;
han
hakket
og stammet
i håndarbeid:
hekle
(
3
III)
på en spesiell måte
Faste uttrykk
hakke på noen
stadig kritisere eller småskjenne på noen
hakke tenner
skjelve (
særlig
av kulde) så tennene slår mot hverandre
Artikkelside
lårhals
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
smalt stykke på øvre del av lårbeinet som bærer
lårbeinshodet
;
lårbeinshals
Eksempel
falle på isen og brekke lårhalsen
Artikkelside
Nynorskordboka
78
oppslagsord
lose
2
II
,
lòse
2
II
losa, lòsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
losa
;
av
los
(
3
III)
Tyding og bruk
kome, gå i gang
;
losne
;
breste
(
2
II)
Døme
isen loste i elva
;
lose i gråt
;
lose i lått
løyse eller setje i gang
Døme
lose skot
;
lose på beltet
Artikkelside
brake
2
II
braka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
braka
Tyding og bruk
gje ein sterk og knakande lyd
;
dundre
(
2
II)
Døme
det brakar i isen
;
bilane støytte i hop så det braka
om eld:
sprake
(
2
II)
Faste uttrykk
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
Artikkelside
prepareringsmaskin
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
maskin til å
preparere
(3)
med
Døme
bruke prepareringsmaskin på isen
Artikkelside
overvatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vatn som kjem
eller
har kome opp på overflata av noko
Døme
det er overvatn på isen
;
overvatn på skipsdekket
Artikkelside
isøks
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øks til å hogge i isen med ved isklatring og brevandring
Artikkelside
isenkram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, av
isen
‘jern’ og
kram
Tyding og bruk
jernvarer
Artikkelside
isfiske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fiske som går føre seg på islagde vatn ved å bore eller hogge hol gjennom isen for snøret
Artikkelside
ishockey
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lagspel som blir spela på ei islagd bane av to seksmannslag (med innbytarar), der spelarane bruker skeiser og slår ein
puck
langs isen med eit slags køller
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
lur
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lure
(
1
I)
Tyding og bruk
listig
,
smart
(1)
,
utspekulert
(1)
Døme
ein lur gøymestad
;
det var ein lur plan
;
no må vi finne på noko lurt!
lur som ein rev
brukt som adverb:
smile lurt
framtenkt
Døme
det er lurt å spørje kjentfolk
lumsk
Døme
isen kan vere lur
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100