Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
48
oppslagsord
moro
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
morosam
(1)
Døme
ha det moro
;
så moro!
interessant
Døme
moro å vite
hyggjeleg
(1)
Døme
det var moro å helse på deg
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opphavleg
dativ
av
gjegn
(
2
II)
Tyding og bruk
(inn) frå den eine og (ut) til den andre sida
eller
enden av
Døme
fare gjennom rommet
;
bryte seg gjennom forsvarsverka
;
ho las gjennom boka
;
han sleit seg gjennom dei harde tidene
;
dei snakka seg gjennom natta
frå byrjing til slutt
;
under
(
2
II
, 8)
Døme
her har skjedd mykje opp gjennom tidene
;
gjennom mellomalderen
;
gjennom alle år
ved hjelp av
;
via
Døme
dei tinga billettar gjennom reisebyrået
;
eg fekk vite det gjennom andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
gå gjennom
halde ut
;
erfare
(1)
,
lide
(
2
II
, 1)
ho har gått gjennom mykje dei siste åra
granske eller vurdere frå byrjing til slutt
dei gjekk gjennom sakspapira
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
skine gjennom
kome til syne gjennom noko som dekkjer
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
det skein gjennom at han var skuffa
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjære gjennom denne saka
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
trengje gjennom
bli høyrd
;
få merksemd
kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin
;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
tvers gjennom
fullt og heilt
;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside
tvers gjennom
Tyding og bruk
fullt og heilt
;
fullstendig
;
Sjå:
gjennom
Døme
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside
lysteleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lystiligr
;
av
lyst
Tyding og bruk
gledeleg
,
hyggjeleg
(1)
Døme
det var ikkje noko
lysteleg
syn som møtte dei da dei kom heim etter innbrotet
lystig
,
livleg
(1)
Døme
ein
lysteleg
fest
Artikkelside
kultivert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er prega av
finkultur
;
danna
Døme
ei særs hyggjeleg og kultivert ung dame
;
han kjem frå ein kultivert bakgrunn
som er dyrka eller odla fram
;
jamfør
kultivere
(2)
Døme
kultivere bringebær
;
skogen er kultivert
Artikkelside
lekker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, av
lecken
‘sleikje’
Tyding og bruk
om mat:
delikat
(1)
,
velsmakande
,
utsøkt
Døme
eit lekkert måltid
om ting: av god kvalitet
;
fin
(2)
,
pen
(1)
,
flott
(
3
III
, 1)
Døme
eit lekkert baderom
;
ein lekker, stroppelaus kjole med paljettar
med flott og attraktiv utsjånad
Døme
ein lekker fyr
;
ei lekker jente
som er godt utført
Døme
ei lekker pasning
;
han skårar mål med ei lekker heading
lagom
(3)
,
hyggjeleg
(2)
;
snill
(1)
,
føyeleg
Døme
ein lekker hest
;
ein lekker unge
Faste uttrykk
gjere seg lekker
pynte seg
prøve å innynde seg eller gjere seg attraktiv
Bygde-Noreg gjer seg lekker for unge urbane par
Artikkelside
kosestund
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hyggjeleg, triveleg stund
Døme
ha seg ei kosestund
Artikkelside
koseleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det følgjer kos med
;
hyggjeleg
(1)
,
triveleg
(1)
Døme
ei
koseleg
stund
som ein kan like
;
hyggjeleg
(2)
,
sympatisk
(1)
Døme
ein
koseleg
kar
Artikkelside
kose
3
III
kosa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
tysk
(
lieb
)
kosen
‘kjæle’
;
jamfør
kause
(
2
II)
Tyding og bruk
godne seg
;
nyte velværet
Døme
kose seg heime
prate lunt
;
kjæle (for), kjærteikne
Døme
kose litt i sofaen
gjere det hyggjeleg
Artikkelside
godprat
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hyggjeleg
prat
;
godsnakk
Døme
hyggje seg med kaffi, kaker og godprat kring borda
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100