Nynorskordboka
lystig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| lystig | lystig | lystige | lystige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| lystigare | lystigast | lystigaste |
Opphav
av lågtysk lustich; jamfør lystTyding og bruk
munter, livleg, festleg
Døme
- ein lystig kar;
- vere i lystig lag
- brukt som adverb
- det brann lystig på peisen