Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1290 treff
Bokmålsordboka
1267
oppslagsord
PR-jippo
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
PR
og
jippo
Betydning og bruk
påfunn eller arrangement som skal gi oppmerksomhet om en sak
;
PR-stunt
Eksempel
utspillet ble avfeid som et PR-jippo
Artikkelside
pung
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pungr
Betydning og bruk
liten pose av skinn, tøy
eller lignende
til å bære med seg småting i, særlig penger
;
portemoné
som etterledd i ord som
pengepung
tobakkspung
hudpose rundt testiklene
;
skrotum
hudpose på buken hos
pungdyr
til å bære ungene i
Faste uttrykk
grave dypt i pungen
betale mye for noe
;
gi en stor sum
gripe dypt i pungen
betale godt
;
gi en stor sum
straffe noen på pungen
straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling
eller
motytelse
svi på pungen
koste mye
ferieturen sved på pungen for familien
Artikkelside
grave dypt i pungen
Betydning og bruk
betale mye for noe
;
gi en stor sum
;
Se:
pung
Artikkelside
gripe dypt i pungen
Betydning og bruk
betale godt
;
gi en stor sum
;
Se:
pung
Artikkelside
publisere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
publicare
‘offentliggjøre’
Betydning og bruk
gjøre offentlig tilgjengelig
;
gi ut på trykk
;
legge ut
;
kunngjøre
,
offentliggjøre
Eksempel
avisen har ikke publisert navnet på den siktede
;
hun har publisert mange vitenskapelige artikler
;
han publiserte innlegget på nettet
Artikkelside
psyke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
psyke
(
1
I)
Faste uttrykk
psyke ned
få til å miste motet
eller
troen på seg selv
de prøvde å psyke ned konkurrentene
psyke opp
gi troen på seg selv
;
sette i (kamp)humør
han
psyker
seg opp foran konkurransen
;
treneren prøvde å psyke opp spillerne
psyke ut
få til å miste motet eller troen på seg selv
jeg ble helt psyket ut da jeg så eksamensoppgavene
;
hun prøvde å psyke ut motstanderen før kampen
Artikkelside
psyke opp
Betydning og bruk
gi troen på seg selv
;
sette i (kamp)humør
;
Se:
psyke
Eksempel
han
psyker
seg opp foran konkurransen
;
treneren prøvde å psyke opp spillerne
Artikkelside
prøve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prófa
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
probare
;
jamfør
prov
Betydning og bruk
granske noe,
for eksempel
for å finne ut hvilke egenskaper det har
;
undersøke, kontrollere, teste
Eksempel
de
prøvde
stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier
;
hun har
prøvd
en ny bil
;
læreren
prøvde
elevene i grammatikk
;
saken vil bli prøvd for retten
brukt som
adjektiv
:
hun sendte ham et
prøvende
blikk
øve inn
;
framføre på
prøve
(
1
I
, 3)
Eksempel
teateret
prøver
nå på en ny komedie
gjøre et forsøk på
;
forsøke
Eksempel
jeg
prøvde
å komme tidsnok
;
vi får
prøve
om vi ikke kan finne en utvei
(la noen) møte motgang
eller lignende
;
jamfør
prøvet
Eksempel
hun har fått prøve litt av hvert
brukt som adjektiv:
de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning
Faste uttrykk
prøve krefter
finne ut hvem som er sterkest
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
prøve lykken som fotballspiller
;
prøve lykken i utlandet
prøve noe på
ta på seg noe for å se om det passer
du må prøve skoene på før du kjøper dem
prøve seg fram
gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
de prøvde seg fram til den beste oppskriften
prøve seg på noen
nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
prøve seg på noe
gjøre et forsøk på noe
han kan snart prøve seg på den store bakken
prøve ut
teste
han
prøver
ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside
pryle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Prügel
‘kjepp, stokk’
Betydning og bruk
slå som straff
;
gi juling
;
banke
(
2
II
, 4)
,
denge
(1)
brukt som adjektiv:
se ut som en prylt hund
Artikkelside
prøvevalg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
valg som skal gi informasjon om styrkeforholdet mellom ulike partier eller synspunkter
;
prøveavstemning
Eksempel
holde prøvevalg på skolene
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
fråseie seg
Tyding og bruk
seie frå seg
;
gi avkall på
;
Sjå:
fråseie
Døme
fråseie seg retten til
;
fråseie seg trona
Artikkelside
gå opp
Tyding og bruk
Sjå:
gå
auke, stige
Døme
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
Døme
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
Døme
gå opp i saumane
smelte, tine
Døme
vatna går opp
;
isen går opp
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(4)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
miste forstanden
;
bli galen
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt, gje seg
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gi lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
giga-
prefiks
Uttale
giˊga-
Opphav
av
gresk
gigas
‘kjempe’
;
jamfør
gigant
Tyding og bruk
prefiks
(1)
som fortel at heile ordet står for ein milliard gonger den måleininga som er nemnd i etterleddet
;
i ord som
gigahertz
og
gigawatt
;
symbol
G
Artikkelside
girlander
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
utt gi-
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
lekkje(r), krans(ar)
eller
sløyfe(r) av blomstrar, lauv, frukt
eller liknande
, særleg nytta til dekorasjon
;
etterlikna mønster av blomsterlekkje
eller liknande
nytta i kunsten
Artikkelside
gimpe
1
I
gimpa
verb
Vis bøying
Uttale
utt gi-
Opphav
av
engelsk
gimp
‘kantsnor, pyntesnor’
Tyding og bruk
hekle med gimpenål
Artikkelside
yogi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
joˊgi el. jåˊgi
Opphav
av
yoga
;
sanskrit
Tyding og bruk
person som praktiserer
yoga
(1)
Artikkelside
groggy
adjektiv
Vis bøying
Uttale
utt grågˊgi
Opphav
engelsk
eigenleg
‘drukken av grogg’
Tyding og bruk
halvt svimeslegen, dåneferdig
Døme
boksaren vart groggy etter slaget
;
kjenne seg heilt groggy i varmen
Artikkelside
gitau
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
giˊtau
Opphav
frå
lågtysk
;
eller
nederlandsk
Tyding og bruk
tau
eller
talje til å hale skautet på råsegl opp under råa med
;
tau til å hale (gaffel)segl inn til masta med
Artikkelside
etter
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
eptir, eftir
Tyding og bruk
seinare enn
;
ved utgangen
eller
fullføringa av
Døme
etter jul
;
ete middag rett etter jobb
;
eg er ledig etter klokka fem
;
etter eit år
;
etter mykje strev
brukt som
adverb
året etter
;
dei reiste heim ei stund etter
brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna
;
bak
;
attanfor
(1)
Døme
ho følgde etter meg
;
stille opp elevane etter kvarandre
brukt som adverb
sakke etter
brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending
;
som følgje av
Døme
tørke opp etter uhellet
;
rydde etter måltidet
;
vaske hendene etter dobesøket
;
låse døra etter seg
;
vere sliten etter reisa
;
skadane etter ulykka
med grunnlag eller utgangspunkt i
;
i samsvar med
;
i høve til
Døme
etter ordre frå sjefen
;
etter reglane
;
spele etter notar
;
teikne etter minnet
;
herme etter nokon
;
spille etter tur
;
etter beste evne
;
dømme etter utsjånaden
;
betale etter vekt
;
vere stor etter alderen
i same retning som
;
langsmed
Døme
fare etter elva
;
fram etter vegen
brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
Døme
springe etter ein
;
gripe etter boka
;
rope etter ein
;
leite etter orda
;
gå etter ved
;
skrive heim etter pengar
;
jakte etter rein
;
vere ute etter å vinne
;
vere grådig etter pengar
;
politiet er etter meg
brukt som
adverb
tenkje nøye etter
som kjem frå eller har opphav i
Døme
finne spor etter hare
;
arve pengar etter far sin
;
enka etter bror min
brukt for å indikere ei ubroten rekke
;
i tillegg til
Døme
dag etter dag
;
mil etter mil
;
den eine etter den andre
;
ho sprang runde etter runde
ved å halde i
;
ved hjelp av
Døme
bere bytta etter hanken
;
henge etter hendene
brukt som
adverb
: på nytt
;
så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
Døme
jamne etter
;
fylle etter med bensin på bilen
brukt som
adverb
: att, igjen, til overs
Døme
det vart mykje etter
;
gløyme noko etter
som
adverb
:
hen
Døme
kor skal du etter?
kor er han etter?
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
gje etter
ettergje
;
om underlag:
svikte
;
om person: bøye seg, vike
dei gav etter (el. ettergav) gjelda
;
planken gav etter
;
vi må
gi
etter for overmakta
litt etter litt
noko om senn
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 127
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100