Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
79 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
duste
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
støve
(1)
strø
(
3
III)
,
drysse
(2)
,
pudre
tørke støv
Eksempel
duste av bordet
boltre seg, leke
duge
,
virke
(
2
II)
,
nytte
(
2
II)
Eksempel
ikke duste til noe
Artikkelside
drisle
verb
Vis bøyning
Opphav
påvirket av
risle
(
3
III)
Betydning og bruk
spre et tynt lag med væske, pulver eller lignende
;
strø
(
3
III
, 1)
,
drysse
(2)
Eksempel
drisle dressingen over salaten
Artikkelside
bløtgjødsel
,
blautgjødsel
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjødsel
av ekskrementer og urin fra husdyr (iblandet strø og vann)
Artikkelside
veisalt
,
vegsalt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
salt (særlig kalsiumklorid) til å strø på veiene for å binde veistøvet
Artikkelside
torvstrø
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
strø
(
2
II)
Betydning og bruk
tørket og sundrevet torv,
blant annet
brukt til jordforbedring
Artikkelside
sår
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sár
;
av
sår
(
2
II)
Betydning og bruk
skade på hud
eller
slimhinne
Eksempel
forbinde et
sår
;
skrubb
sår
, skudd
sår
, gnag
sår
, mage
sår
, bane
sår
skade på overflaten av noe
Eksempel
en furu med svære
sår
i barken
;
bilen hadde noen
sår
i lakken
;
sår
i landskapet etter anleggsvirksomhet
sjelelig smerte
Eksempel
rippe opp i gamle
sår
;
strø salt i åpne
sår
;
få noe som plaster på
såret
;
slikke sine
sår
Artikkelside
sukre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilsette sukker, strø sukker på
Artikkelside
sukker
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
og
,
italiensk
;
fra
arabisk
opphavlig
fra et indisk språk
Betydning og bruk
stoff med søt smak som utvinnes av visse planter
eller
framstilles syntetisk
Eksempel
ha
sukker
i teen
;
strø
sukker
på grøten
;
rør
sukker
, roe
sukker
, brun
sukker
, kandis
sukker
fag. karbohydrater som glukose, fruktose, maltose
og annet
Eksempel
ha
sukker
i urinen
Artikkelside
strøbord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
strø
(
1
I)
Betydning og bruk
løse bord i stillas, over bjelkelag
eller
til provisorisk golv
Artikkelside
strø
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
strá
‘bre utover strå’
Betydning og bruk
spre
,
drysse
Eksempel
strø
sukker på grøten
;
hyttene lå
strødd
oppover lia
–
tett og tilfeldig plassert
bestrø
Eksempel
gulvet var
strødd
med einer
;
fortauet var
strødd
Faste uttrykk
strø om seg med
være ødsel, rundhåndet med (penger)
Artikkelside
Nynorskordboka
49
oppslagsord
flaksalt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
salt i små flak, særleg brukt til å strø over ferdige matretter
Artikkelside
drysse
dryssa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
drösa
‘la falle’
,
av
drjose
;
samanheng
med
drype
(
1
I)
og
drope
Tyding og bruk
falle tett i små partiklar og spreiast utover
;
drysje
(
2
II
, 2)
,
drjose
Døme
snøen drysser ned
;
blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
spreie utover i eit tynt lag
;
strø
(
3
III)
;
drysje
(
2
II
, 1)
Døme
drysse
persille over potetene
;
dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve
Artikkelside
åte
2
II
åta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
strø
åt
(
1
I
, 5)
på snøen om våren
Artikkelside
øydsle
2
II
øydsla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
øydsle
(
1
I)
Tyding og bruk
bruke meir enn nødvendig
;
sløse
,
øyde
(
3
III
, 3)
øydsle bort alt ein eig
òg: gje rikeleg
;
strø rundt seg
øydsle med lovord og skryt
Artikkelside
vegsalt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
salt (særleg kalsiumklorid) til å strø på vegane for å binde støvet
Artikkelside
tømme
tømma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǿma
;
av
tom
(
2
II)
Tyding og bruk
fjerne innhaldet frå, gjere tom
Døme
tømme
glaset, bytta, sekken, postkassa
;
tømme
lagra for korn
;
tømme
tarmane
–
ha avføring
;
tømme
batteriet
–
lade ut
;
tømme
landet for resursar
refleksivt
:
helle
(
2
II)
,
renne
(
4
IV)
,
strø
(
3
III)
Døme
tømme
ut vatnet
;
tømme
mjølka over på flasker
;
tømme
gruslasset på vegen
fjerne (frå behaldar)
Døme
tømme
søppel, avfall
Faste uttrykk
tømme seg
skilje seg med mageinnhald, avføring el. urin; skjelle og smelle med alt ein har på hjartet
Artikkelside
så
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sá
Tyding og bruk
leggje korn
eller
frø i jorda
Døme
så (korn, frø)
;
nybrotet vart sådd til med timotei
fordele frø i sårader
så gulrot
strø ut
så kunstgjødsel
leggje spira til
Døme
så hat, tvil
;
som ein sår, skal ein hauste
Artikkelside
talle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tad
Tyding og bruk
gjødsel av sau
eller
geit
;
samantrakka (småfe)gjødsel (og strø)
;
møk
Artikkelside
sår
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sár
;
av
sår
(
2
II)
Tyding og bruk
skade på hud
eller
slimhinne
Døme
brannsår
;
gnagsår
;
magesår
;
skotsår
;
skrubbsår
;
binde om, forbinde eit sår
skade på overflata av noko
Døme
ei furu med svære sår i borken
;
sår i lakken
sjeleleg pine
;
hugverk
Døme
rive opp gamle sår
;
strø salt i opne sår
;
få noko som plaster på såret
–
sjå
plaster
(2)
Artikkelside
sukker
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
og
,
italiensk
;
frå
arabisk
sukkar
, opphavleg frå eit indisk språk
Tyding og bruk
næringsemne med søt smak som ein vinn ut frå visse planter
eller
lagar syntetisk
Døme
brunsukker
;
kandissukker
;
røyrsukker
;
raffinert sukker
;
ha sukker i teen
;
strø sukker på grauten
;
farin, melis og raffinade er sukker
glukose
Døme
ha sukker i urinen
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100