Bokmålsordboka
sukker
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sukker | sukkeret | sukkersukkere | sukkerasukkerne |
Opphav
gjennom lavtysk og, italiensk; fra arabisk opphavlig fra et indisk språkBetydning og bruk
- stoff med søt smak som utvinnes av visse planter eller framstilles syntetisk
Eksempel
- ha sukker i teen;
- strø sukker på grøten;
- rørsukker, roesukker, brunsukker, kandissukker
- fag. karbohydrater som glukose, fruktose, maltose og annet
Eksempel
- ha sukker i urinen