Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
896 treff
Bokmålsordboka
408
oppslagsord
rom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
rum
Betydning og bruk
brennevin framstilt av saft av sukkerrør
Artikkelside
rom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
romanes
‘mann’
Betydning og bruk
folkegruppe som en tror stammer fra det nordlige India
person som hører til
rom
(
2
II
, 1)
Artikkelside
rom
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rúm
Betydning og bruk
volum
,
utstrekning
,
plass
Eksempel
synet hans vant
rom
–
vant terreng, hadde framgang
;
det var ikke
rom
for tvil
;
gi
rom
for noe
;
gi gleden
rom
;
utstrekning i tid og
rom
;
det var et åpent
rom
mellom husene
;
det var
rom
til 45 i bussen
avdeling, atskilt del
Eksempel
laste
rom
;
det var tre
rom
i kista
;
en lommebok med fire
rom
i overført betydning
:
felt
(
2
II)
,
sektor
,
sfære
mediene bør skille mellom det private og det offentlige
rom
værelse
Eksempel
hotell
rom
, kjeller
rom
;
fire
rom
og kjøkken
i
bestemt form
: universet
Eksempel
stjernemylderet ute i
rommet
Artikkelside
rom
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rúmr
Betydning og bruk
rommelig
Eksempel
romme
sko
;
det var
romt
mellom husene
lang
rom
tid
åpen
Eksempel
seile i
rom
sjø
Artikkelside
romme
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha plass til
Eksempel
salen
rommer
mange
inneholde, være fylt av
Eksempel
hodet hans
rommer
mye rart
Artikkelside
relativitetsteori
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Albert Einsteins teori som hevder at rom, tid og masse er relative størrelser som avhenger av observatøren
Artikkelside
grovkjøkken
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
svensk
grovkök
Betydning og bruk
rom for grovere kjøkkenarbeid, vaskearbeid og lignende
Eksempel
vaskerommet fungerer også som grovkjøkken
Artikkelside
grisete
,
griset
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
skitten, uren, møkkete
Eksempel
et
grisete
rom
;
å arbeide med olje kan være grisete
om person: urenslig, uordentlig
Eksempel
æsj, du er så grisete!
jeg har to grisete småsøsken
usømmelig, ufin, uanstendig
Eksempel
grisete
prat
;
grisete oppførsel
som ikke tar hensyn
;
rå, brutal
Eksempel
en grisete valgkamp
;
grisete spill
Artikkelside
grupperom
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite rom som er ment for gruppearbeid
Artikkelside
grogg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
drikk av rom, varmt vann og sukker
Artikkelside
Nynorskordboka
488
oppslagsord
rom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
rum
, uvisst opphav
Tyding og bruk
brennevin laga av saft av sukkerrøyr
Artikkelside
rom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
romanes
‘mann’
Tyding og bruk
etnisk gruppe som ein meiner stammar frå det nordlege India
person som høyrer til
rom
(
2
II
, 1)
Artikkelside
rom
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rúm
Tyding og bruk
volum, utstrekning, plass (som noko treng
eller
fyller)
;
(tilhalds)stad
Døme
det var rom til 45 i bussen
som etterledd i
husrom
olbogerom
pusterom
tomrom
utstrekning i tre dimensjonar
det var eit ope rom mellom husa
;
utstrekning i tid og rom
;
gje gleda rom
;
gje rom for noko
;
det var ikkje rom for tvil
;
synet hans vann rom
–
vann terreng, hadde framgang
avdeling, skild del (av hus)
Døme
to rom og kjøken
;
ei lommebok med fire rom
som etterledd i
hanskerom
hotellrom
lasterom
venterom
i bunden form
eintal
:
univers
,
lufthav
Døme
stire ut i rommet
som etterledd i
verdsrom
himmelrom
Artikkelside
rom
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rúmr
Tyding og bruk
rommeleg
;
vid
(
2
II)
,
brei
Døme
romme sko
;
det var romt mellom husa
;
rom tid
adverb
:
romt hundre
–
(godt og) vel hundre
open
,
fri
(
2
II)
Døme
i rom sjø
om vind: som er lett å segle i
Døme
segle i rom vind
Artikkelside
romme
romma
verb
Vis bøying
Opphav
av
rom
(
3
III)
Tyding og bruk
gje rom til, ha plass til, ta
Døme
salen rommar mange
vere fylt av
;
rømme
(
2
II
, 2)
Døme
hovudet hans rommar mykje rart
Artikkelside
relativitetsteori
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Albert Einsteins teori som hevdar at tid, rom og masse er relative storleikar som avheng av observatøren
Artikkelside
grupperom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite rom som er meint for gruppearbeid
Artikkelside
grovkjøken
,
grovkjøkken
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
svensk
grovkök
Tyding og bruk
rom til grovare førebuande kjøkenarbeid, vaskearbeid og liknande
Døme
vi har eit lite grovkjøken i kjellaren
Artikkelside
grogg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
drikk av rom, varmt vatn og sukker
Artikkelside
pusterom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rom
(
3
III
, 4)
Tyding og bruk
høve til å
puste ut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 49
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100