Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
259 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammelfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; fra gresk kanthos

Betydning og bruk

  1. skjæringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Eksempel
    • høvle av kantene
  2. ytterste del eller rand
    Eksempel
    • kanten av stupet
  3. smaleste side;
    Eksempel
    • legge noe kant i kant;
    • kassa stod på kant
  4. side, retning
    Eksempel
    • være fra en annen kant av landet;
    • se seg om til alle kanter

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsom, ikke helt hederlig
  • ha skarpe kanter
    være vanskelig å omgås
  • komme på kant med
    bli uforlikt med
  • på en kant
    (lett) beruset
  • på kanten
    på grensen til det en kan godta eller akseptere
    • en virksomhet som er på kanten av det lovlige;
    • personangrepet er på kanten
Artikkelside

kant 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å kante (1);
enkelt fall eller kast
Eksempel
  • rulle kant i kant
Artikkelside

kante

verb

Opphav

av kant (1

Betydning og bruk

  1. velte, ramle over ende
    Eksempel
    • syklisten ble lettere skadet etter at hun kantet
  2. sette kant på
    Eksempel
    • kjolen var kantet med fløyel
  3. danne kant rundt
    Eksempel
    • veien er kantet med lønnetrær
Artikkelside

fortauskant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant eller avgrensning av fortau mot veibane, sykkelsti eller lignende
Artikkelside

raft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt raptr

Betydning og bruk

  1. (ytterende av) taksperre
  2. overgang mellom yttervegg og tak på langsiden av hus;
    nederste kant av hustak, takskjegg, ufs (2
    Eksempel
    • svalene bygde rede under raftene
  3. tynn stokk, lekt;
    stang
Artikkelside

rumlefelt

substantiv intetkjønn

Opphav

av rumle

Betydning og bruk

kant- eller midtlinje i veibane, laget med tversgående riller som lager vibrasjon og støy når et kjøretøy tangerer eller kjører over linja
Artikkelside

glattkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant som er høvlet glatt på bord eller list;
til forskjell fra fjær (3) og not (1
Artikkelside

rødrandet, rødranda

adjektiv

Betydning og bruk

med rød rand (1, 1) eller kant (1, 2)
Eksempel
  • en rødrandet stakk
Artikkelside

pynt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av middelalderlatin puncta ‘spiss’

Betydning og bruk

framspring, ytterste del av odde eller nes;
kant ut mot stup
Artikkelside

ribbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brystside av slakt, særlig gris;
    Eksempel
    • spise ribbe til middag
  2. opphøyd kant eller stripe
    Eksempel
    • en genser med ribber
  3. (vannrett) list eller stang, sprosse;
    jamfør ribbevegg
    Eksempel
    • ribbene i en gymsal
Artikkelside

Nynorskordboka 152 oppslagsord

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammalfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; frå gresk kanthos

Tyding og bruk

  1. skjeringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Døme
    • høvle kanten
  2. ytste del eller rand
    Døme
    • kanten av bordet
  3. smalaste side;
    Døme
    • liggje kant i kant;
    • stå på kant
  4. side, retning
    Døme
    • vere frå den kanten av landet;
    • sjå seg om til alle kantar;
    • eg ventar ikkje noko godt frå den kanten;
    • kva for kant kjem du frå?

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
  • ha skarpe kantar
    vere vanskeleg å omgåast
  • kome på kant med
    bli usamd med;
    kome i motsetnad til
  • på ein kant
    (lett) rusa
  • på kanten
    på grensa til det ein kan godta eller akseptere
    • vere heilt på kanten av det forsvarlege;
    • graffiti som er på kanten
Artikkelside

kant 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kante (1);
einskilt fall eller kast
Døme
  • rulle kant i kant
Artikkelside

kante

kanta

verb

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. velte, ramle i koll;
  2. setje kant på
    Døme
    • kåpa var kanta med skinn
  3. danne kant rundt
Artikkelside

raft

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt raptr

Tyding og bruk

  1. takbjelke;
    (ytterende av) taksperre
  2. overgang mellom yttervegg og tak på langsida av hus;
    nedste kant av hustak, takskjegg, ufs (1, 2)
    Døme
    • fuglen bygde reir oppunder rafta
  3. tynn stokk, lekt;
    stong
Artikkelside

fortauskant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant eller avgrensing av fortau mot vegbane, sykkelsti eller liknande
Artikkelside

sarg

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘kant’

Tyding og bruk

  1. forsterkande ramme mellom beina på bord eller stol
  2. sidevegg på strengeinstrument
Artikkelside

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant, periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen, skogen, byen;
    • halde seg i utkanten av emnet
  2. område som ligg langt frå (eit) sentrum (i kommunen, fylket, landet);
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane
Artikkelside

rumlefelt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rumle

Tyding og bruk

kant- eller midtlinje i vegbane, laga med tversgåande riller som lagar vibrasjon og støy når eit køyretøy tangerer eller køyrer over linja
Artikkelside

glattkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant som er høvla glatt på bord eller list;
til skilnad frå fjør (3) og not (2
Artikkelside

red 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rið

Tyding og bruk

(bakke)kant, bakkerygg, res (1
Artikkelside
Side 1 av 16