Bokmålsordboka
rumle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rumle | rumler | rumla | har rumla | ruml!rumle! |
| rumlet | har rumlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rumla + substantiv | rumla + substantiv | den/det rumla + substantiv | rumla + substantiv | rumlende |
| rumlet + substantiv | rumlet + substantiv | den/det rumlede + substantiv | rumlede + substantiv | |
| den/det rumlete + substantiv | rumlete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
buldre, larme hult
Eksempel
- det rumler i magen;
- vogna rumlet bortover brusteinene