Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
775 treff

Bokmålsordboka 263 oppslagsord

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘forfølgelse’; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

mulighet for at det kan skje en ulykke, skade eller lignende;
noe som virker truende;
Eksempel
  • en overhengende fare;
  • med fare for livet;
  • pasienten er utenfor fare;
  • det er fare for ras;
  • det er fare på ferde;
  • kulturen står i fare for å utslettes
Artikkelside

reke av

Betydning og bruk

drive av gårde med strømmen;
Se: reke
Eksempel
  • flytebrygga stod i fare for å reke av
Artikkelside

renne 2

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. om væske eller masse: strømme, flyte, sige
    Eksempel
    • tårene renner;
    • elva rant stri;
    • en strøm av gjørme har rent ned fra vulkanen;
    • smeltevannet renner ut i havet;
    • melet rant ut av posen
    • brukt som adjektiv:
      • rennende vann
  2. gi fra seg eller bli fylt av væske
    Eksempel
    • vannkranen rant;
    • nedbørsmåleren rant full
    • brukt som adjektiv:
      • rennende nese;
      • ha rennende øyne
  3. fare av sted;
    gli
    Eksempel
    • steinblokkene renner ned fjellsiden;
    • sinnet rant bort
  4. komme opp, stige opp;
    jamfør solrenning
    Eksempel
    • nå fjelltoppen idet sola renner;
    • det var ikke lenge til dagen rant
  5. spire, gro
    Eksempel
    • åkeren vil snart renne

Faste uttrykk

  • lyve så det renner av en
    fortelle gjentatte eller tilsiktede løgner
    • vitnene lyver så det renner av dem
  • renne inn
    komme i store mengder;
    strømme inn
    • pengene rant inn
  • renne over
    • flyte ut over kanten
      • bøttene er så fulle at vannet renner over
    • briste (4)
      • det rant over for meg
  • renne ut i sanden
    ikke føre til noe
    • prosjektet rant ut i sanden
  • renne ut
    • strømme ut
      • 100 liter bensin rant ut
    • nå endepunktet;
      forsvinne;
      løpe ut
      • tiden renner ut
Artikkelside

reke 3

verb

Opphav

norrønt reka

Betydning og bruk

  1. drive (3, 2) på vann eller sjø;
    flyte av sted
    Eksempel
    • båten rekte med strømmen
  2. gå og slenge;
    Eksempel
    • de reker omkring

Faste uttrykk

  • komme rekende på en fjøl
    dukke opp uten kjent opprinnelse eller bakgrunn
    • drømmejobben kommer ikke rekende på en fjøl
  • reke av
    drive av gårde med strømmen
    • flytebrygga stod i fare for å reke av
Artikkelside

rek

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Betydning og bruk

det å drive omkring;
farting, renn (1)
Eksempel
  • et rek av besøkende

Faste uttrykk

  • på rek
    • om båt eller lignende: som er kommet løs og begynt å drive
      • båten kom på rek i uværet;
      • tømmerstokker på rek
    • som driver omkring uten mål og mening
      • fare på rek;
      • en hund på rek i nabolaget;
      • ungdommer som er på rek
    • som er i ferd med å endre mening eller har begynt å tvile på vedtatte sannheter;
      på glid
      • han var kommet på rek og ville flytte fra gården
Artikkelside

på rek

Betydning og bruk

Se: rek
  1. om båt eller lignende: som er kommet løs og begynt å drive
    Eksempel
    • båten kom på rek i uværet;
    • tømmerstokker på rek
  2. som driver omkring uten mål og mening
    Eksempel
    • fare på rek;
    • en hund på rek i nabolaget;
    • ungdommer som er på rek
  3. som er i ferd med å endre mening eller har begynt å tvile på vedtatte sannheter;
    på glid
    Eksempel
    • han var kommet på rek og ville flytte fra gården
Artikkelside

renne 3

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. fare av gårde;
    springe, løpe;
    Eksempel
    • renne sin vei;
    • de rente gatelangs
  2. la seg gli;
    Eksempel
    • renne på ski;
    • de har rent på kjelke hele dagen
  3. kjøre eller støte mot;
    fare i en viss retning
    Eksempel
    • de rente på en båt
  4. la renne (2, 1) eller strømme;
    helle, tømme
    Eksempel
    • renne i seg øl
  5. stikke, støte;
    la gli, gi fart;
    Eksempel
    • renne kniven i noen;
    • han rente hodet mot muren;
    • de har rent tømmeret ned til stranda
  6. Eksempel
    • renne garn på snella
  7. legge opp tråden til en vev (på rennebom)
    Eksempel
    • renne veven
Artikkelside

fusk

substantiv intetkjønn

Opphav

av fuske

Betydning og bruk

  1. det å fuske (1);
    Eksempel
    • fusk og fanteri;
    • fare med fusk;
    • bli grepet i fusk
  2. dårlig arbeid, slurv;
    dårlig ting, skrap;
Artikkelside

rødliste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liste over arter eller naturtyper som står i fare for å dø ut eller forsvinne;
til forskjell fra fremmedartsliste
Eksempel
  • den nasjonale rødlista
Artikkelside

Nynorskordboka 512 oppslagsord

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    bere seg åt;
    te seg
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

tilstand da ulykke, skade, tap eller liknande kan skje;
noko trugande;
Døme
  • det er fare for streik;
  • det er fare på ferde;
  • det er fare for livet;
  • det er ingen fare med meg;
  • det lurar mange farar;
  • ane fred og ingen fare;
  • stå i fare for å miste noko;
  • pasienten er utanfor fare
Artikkelside

faren

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av fare (2

Tyding og bruk

som har fare (i tid eller rom)
Artikkelside

reiug

adjektiv

Opphav

seint norrønt reiðr

Tyding og bruk

budd på noko;
Døme
  • vere reiug til å fare;
  • ideen har vore reiug ei god stund
Artikkelside

på rek

Tyding og bruk

Sjå: rek
  1. om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
    Døme
    • båten kom på rek;
    • tømmer som ligg på rek i sjøen
  2. som driv ikring utan mål og meining
    Døme
    • fare på rek;
    • hunden gjekk på rek nede i byen;
    • ungdomar som er på rek
  3. som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
    på glid
    Døme
    • dei mista trua og var komne på rek
Artikkelside

rekylere

rekylera

verb

Opphav

av fransk reculer ‘fare attende’

Tyding og bruk

om skytevåpen: slå tilbake;
gje rekyl
Artikkelside

renne 4

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. fare av garde;
    springe, løpe;
    Døme
    • renne sin veg;
    • dei rende gatelangs
  2. la seg gli;
    Døme
    • renne på ski;
    • dei har rent på skeiser i to timar
  3. køyre eller støyte mot;
    fare i ei viss retning
    Døme
    • dei rende i hop;
    • renne på ein båt
  4. la renne (3, 1) eller strøyme;
    helle, tømme
    Døme
    • renne saft på ei flaske;
    • renne i seg øl
  5. stikke, støyte;
    la gli, gje fart;
    Døme
    • renne kniven i nokon;
    • ho rende hovudet mot muren;
    • dei har rent skuta i senk;
    • renne tømmer
  6. Døme
    • renne garn på snella
  7. leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
    Døme
    • renne veven
Artikkelside

rek

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Tyding og bruk

  1. det å drive ikring;
    farting, renn (1)
    Døme
    • eit rek av turistar som vil sjå stavkyrkja
  2. spak vind;
    bølgjedrag
    Døme
    • eit rek på fjorden
  3. ting som driv ikring i vatnet;
    vraka ting;
    skrap

Faste uttrykk

  • på rek
    • om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
      • båten kom på rek;
      • tømmer som ligg på rek i sjøen
    • som driv ikring utan mål og meining
      • fare på rek;
      • hunden gjekk på rek nede i byen;
      • ungdomar som er på rek
    • som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
      på glid
      • dei mista trua og var komne på rek
Artikkelside

grufse

grufsa

verb

Opphav

samanheng med grufs (1 og grøype (1

Tyding og bruk

fare uvørde fram
Døme
  • grufse i veg;
  • grufse frå seg arbeidet
Artikkelside

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

  1. byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
    Døme
    • potetene gror
  2. vekse fram, utvikle seg;
    finnast på ein stad
    Døme
    • graset gror dårleg;
    • håret har begynt å gro ut igjen;
    • det gror godt i hagen i år;
    • om vinteren gror ingenting
  3. i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
    Døme
    • det gror godt i rørsla for tida;
    • ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
  4. om sår: lækjast, heilne, bli bra;
    fyllast med nytt kroppsvev
    Døme
    • såret har ikkje grodd enno
  5. få til å vekse;
    la vekse
    Døme
    • gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

  • gro att/til
    vekse til med vegetasjon;
    tetne med skit
    • lyngheia er i ferd med å gro til;
    • området gror att med skog
  • gro fast
    • bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
      • fiber frå kleda har grodd fast i såret
    • i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
      • eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
      • etter 50 år har dei grodd fast i bygda
  • gro ned
    vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
    • muren er i ferd med å gro ned
Artikkelside
Side 1 av 52