Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
174 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

internett, Internett

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk Internet

Betydning og bruk

  1. internasjonalt datanett
    Eksempel
    • statistikken er tilgjengelig på internett;
    • e-post er en tjeneste på internett
  2. tjeneste som gir tilgang til elektronisk lagrede dokumenter
    Eksempel
    • ha trådløs tilgang til internett;
    • internettet var nede hos oss i går
Artikkelside

logge ut/av

Betydning og bruk

avslutte forbindelse med datamaskin, dataprogram eller lignende;
Se: logge
Eksempel
  • han logger av internett;
  • husk å logge deg ut når du går fra kontoret
Artikkelside

logge

verb

Betydning og bruk

  1. måle farten med logg (1)
  2. føre data inn i en loggbok eller annen protokoll

Faste uttrykk

  • logge inn/på
    opprette forbindelse med datamaskin, dataprogram eller lignende
    • logge seg på en nettside;
    • hun logget inn med passord
  • logge ut/av
    avslutte forbindelse med datamaskin, dataprogram eller lignende
    • han logger av internett;
    • husk å logge deg ut når du går fra kontoret
Artikkelside

konto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin computare ‘regne’; jamfør kontant (2

Betydning og bruk

  1. regnskap for kunde i bank eller forretning
    Eksempel
    • opprette konto i en bank;
    • beløpet skal godskrives min konto;
    • konto på sparevilkår
  2. debet- og kreditside i regnskap
    Eksempel
    • konto for innkjøp
  3. tilgang til tjeneste på internett
    Eksempel
    • ha konto på Facebook

Faste uttrykk

  • føre/skrive på kontoen for
    finne forklaring for;
    kunne klassifiseres innenfor
    • katastrofene skrives på kontoen for ukjente forhold;
    • beinbruddet kan føres på kontoen for idrettsskader
  • skrive noe på noens konto
    gi noen skylden for noe
  • sperret konto
    konto som ikke kan disponeres av eieren
    • sette inn et depositum på sperret konto
Artikkelside

samband

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samband; jamfør sam-

Betydning og bruk

  1. det å være forbundet;
    kontakt, relasjon
    Eksempel
    • ha diplomatisk samband med et annet land
  2. forbindelse mellom to eller flere steder;
    Eksempel
    • ferjefritt samband mellom de to byene
  3. kommunikasjon over radio, internett eller lignende;
    utveksling av meldinger, ordre og lignende
    Eksempel
    • sambandet ble brutt
  4. del av en forsvarsgren med ansvar for samband (3)
    Eksempel
    • Hærens samband
  5. det at noe er knyttet til noe annet;
    Eksempel
    • planlegge en markering i samband med åpningen av senteret
  6. lag (6), organisasjon
    Eksempel
    • være medlem i sambandet
Artikkelside

sak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling;
    Eksempel
    • føre sak mot noen;
    • saken er oppe til doms
  2. noe som vedkommer noen;
    Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • en helt personlig sak
  3. emne som blir diskutert
    Eksempel
    • sette seg inn i saken;
    • holde seg til saken;
    • ta saken opp;
    • lese om saken på internett
  4. nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
    Eksempel
    • det ble en sak i avisen
  5. forhold som er eller har vært til behandling
    Eksempel
    • kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
    • saken er avgjort
  6. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • tale dyras sak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
  7. Eksempel
    • slik står sakene nå
  8. det egentlige, sanne forholdet
    Eksempel
    • saken er den at…;
    • det er det som er saken
  9. gjenstand, ting
    Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noe utenom det vanlige
  • en sak for seg
    et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
  • en ærlig sak
    noe en kan være bekjent av
    • det er en ærlig sak å skifte mening
  • for den saks skyld
    hvis en skal nevne det også;
    for den del
    • selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke rett ut om noe
  • gå til sak
    saksøke, anmelde (2)
    • hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
  • ingen sak
    lett oppgave
    • det er ingen sak å lage en god saus
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • se en sak fra begge/flere sider
    vurdere et forhold grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • søte saker
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
  • være så sin sak
    ikke være uten risiko;
    ikke være enkelt
Artikkelside

medium 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin ‘midt(en)’, opprinnelig medius ‘midtre’

Betydning og bruk

  1. middel som noe blir spredt gjennom
    Eksempel
    • audiovisuelle medier;
    • viktige medier som film og fjernsyn;
    • dans er det mediet han uttrykker seg best igjennom
  2. i fysikk: stoff eller element der det går for seg en prosess
  3. i spiritisme: person som tjener som mellomledd mellom ånder og mennesker

Faste uttrykk

  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner
Artikkelside

poddkast, podkast

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk podcast

Betydning og bruk

lyd- eller videofil med program som kan strømmes eller lastes ned fra internett og avspilles på smarttelefon, nettbrett eller lignende
Artikkelside

mem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bilde, video eller lignende som kopieres og deles på internett og underveis får nye former og en betydning som ofte er helt løsrevet fra originalen
Artikkelside

portal

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘forhall’; av latin porta ‘dør, port’

Betydning og bruk

  1. rikt utsmykket inngang til en kirke, et slott eller en annen monumental bygning
  2. inngangssted på internett som leder brukeren videre til informasjon;
    jamfør nettportal
    Eksempel
    • portalen er en felles inngangsport til tjenester på internett
Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

internett, Internett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk Internet

Tyding og bruk

  1. internasjonalt datanett
    Døme
    • du finn informasjon om dette på internett;
    • e-post er ei teneste på internettet
  2. teneste som gjev tilgjenge til elektronisk lagra dokument
    Døme
    • ha fri tilgjenge til internett;
    • internett var nede hos oss i går
Artikkelside

samband

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samband; jamfør sam-

Tyding og bruk

  1. det å vere bundne saman eller sameinte;
    kontakt, relasjon
    Døme
    • kome i samband med nye grupper
  2. ferdsel mellom to eller fleire stader;
    Døme
    • ferjefritt samband i heile fylket
  3. Døme
    • ta buss til Otta med samband til dagtoget
  4. kommunikasjon over radio, internett eller liknande;
    utveksling av meldingar, ordrar og liknande
    Døme
    • få i stand eit internt samband
  5. del av ei forsvarsgrein med ansvar for samband (4)
    Døme
    • Hærens samband
  6. det at noko er knytt til noko anna;
    Døme
    • skipe til ein fest i samband med 100-årsdagen
  7. Døme
    • foreiningane gjekk saman i eit samband
Artikkelside

sak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫk

Tyding og bruk

  1. tvistemål som er til rettsleg handsaming;
    Døme
    • føre sak mot nokon;
    • saka er oppe til doms
  2. noko som vedkjem nokon;
    Døme
    • dette er ei sak mellom oss to
  3. enne som blir diskutert
    Døme
    • halde seg til saka;
    • det kjem ikkje saka ved;
    • setje seg inn i saka;
    • lese om saka på internett
  4. nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
    Døme
    • det vart ei sak i avisa
  5. forhold som er eller har vore til behandling
    Døme
    • saka er avgjord;
    • kommunestyret handsama femten saker;
    • ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
  6. Døme
    • stø ei god sak;
    • det blir mi sak;
    • gjere sakene sine bra;
    • bland deg ikkje opp i mine saker
  7. Døme
    • slik står sakene no
  8. det eigenlege, verkelege tilhøvet
    Døme
    • saka er den at …;
    • det er det som er saka
  9. gjenstand, ting
    Døme
    • saker og ting;
    • set sakene dine her;
    • ikkje rot i sakene mine

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noko utanom det vanlege
  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • ei smal sak
    noko som er lett å ordne
  • ei ærleg sak
    noko ein kan stå for
    • det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
  • for den saks skuld
    viss ein skal nemne det òg;
    for den del
    • bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
  • gjere felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke beint ut om noko
  • gå til sak
    saksøkje, melde (3, 1)
    • dei gjekk til sak mot kommunen
  • inga sak
    lett oppgåve
    • det er inga sak å klive opp dette fjellet
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • sjå ei sak frå begge/fleire sider
    vurdere eit tilhøve grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • søte saker
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett
  • vere så si sak
    ikkje vere utan vågnad;
    ikkje vere enkelt
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

nett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt net, opphavleg ‘noko som er knytt’; samanheng med not (1

Tyding og bruk

  1. flettverk av snorer, trådar eller liknande
    Døme
    • setje ballen i nettet
  2. Døme
    • ta fisk på nett
  3. mjuk veske til å frakte noko i
  4. i overført tyding: felle (1, 3)
    Døme
    • politiet snørte nettet saman om den mistenkte;
    • han vikla seg inn i eit nett av sjølvmotseiingar
  5. system av sambandslinjer
    Døme
    • byggje opp eit nett av bensinstasjonar
  6. Døme
    • bruke mykje tid på nettet
Artikkelside

avatar

substantiv hankjønn

Uttale

avataˊr

Opphav

gjennom engelsk; frå sanskrit

Tyding og bruk

  1. inkarnasjon av eit guddommeleg vesen
  2. symbol eller figur som representerer ein brukar på internett, til dømes i dataspel
Artikkelside

poddkast, podkast

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk podcast

Tyding og bruk

lyd- eller videofil med program som ein kan strøyme eller laste ned frå internett og spele av på smarttelefon, nettbrett eller liknande
Artikkelside

mem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bilete, video eller liknande som blir kopiert og delt på internett og undervegs får nye former og ei tyding som ofte er heilt lausriven frå originalen
Artikkelside

portal

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘forhall’; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. rikt utsmykka inngang til ei kyrkje, eit slott eller ein annan monumental bygning
  2. inngangsstad på internett som leier brukaren vidare til informasjon;
    jamfør nettportal
    Døme
    • nye tenester er tilgjengelege gjennom portalen
Artikkelside

online

adjektiv

Uttale

ån´lain

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

om elektronisk utstyr: som har samband med ein server eller med internett
Artikkelside
Side 1 av 9