Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

glede seg

Betydning og bruk

være eller bli glad;
vise eller føle glede;
Se: glede
Eksempel
  • her er det mye å glede seg ved;
  • jeg gleder meg over de fine høstfargene
Artikkelside

gløtte

verb

Betydning og bruk

  1. åpne litt
    Eksempel
    • gløtte på døra
  2. se fort og kort (på)
    Eksempel
    • gløtte bort på den fine utsikten;
    • gløtte opp
Artikkelside

glede 2

verb

Opphav

norrønt gleðja, av glad

Betydning og bruk

  1. gjøre glad
    Eksempel
    • glede noen med et brev;
    • det gleder meg å høre at du er frisk igjen

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • glede seg til
    se fram til med glede
    • jeg gleder meg til jul
  • glede seg
    være eller bli glad;
    vise eller føle glede
    • her er det mye å glede seg ved;
    • jeg gleder meg over de fine høstfargene
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • få plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass
Artikkelside

organsin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk

Betydning og bruk

garn av råsilke der flere tråder er tvinnet i motsatt retning, brukt til varp (3) i fine silkestoffer
Artikkelside

politur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. væske til polering (1)
  2. Eksempel
    • polituren var slitt
  3. i overført betydning: ytre dannelse, fine manerer;
    jamfør polere (2)
    Eksempel
    • tilegne seg politur og dannelse
Artikkelside

nyanse

substantiv hankjønn

Uttale

nyanˊse eller nyanˊgse

Opphav

fra fransk , av nue ‘sky’

Betydning og bruk

liten forskjell eller variasjon
Eksempel
  • bildet har fine, blå nyanser;
  • ha sans for ordenes nyanser
Artikkelside

nymåne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

månen når den står mellom jorda og sola og ser helt eller delvis mørk ut
Eksempel
  • det er nymåne;
  • ved neste nymåne;
  • se på den fine nymånen
Artikkelside

park

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av middelalderlatin parricus ‘innhegning, dyrehage’

Betydning og bruk

  1. større grøntområde med beplantning;
    stort hageanlegg
    Eksempel
    • byen har mange fine parker
      • som etterledd i ord som
      • bypark
  2. område med attraksjoner
  3. område der det blir produsert noe eller foregår en bestemt aktivitet
  4. særlig i sammensetninger: stort (fredet) naturområde
  5. særlig i sammensetninger: samling av maskiner eller materiell
Artikkelside

gitter

substantiv intetkjønn

Uttale

utt gi-

Opphav

tysk egentlig ‘sammenføyning’

Betydning og bruk

  1. parallell- eller krysstilte stenger brukt som stengsel
    Eksempel
    • ha gitter foran vinduene – noe med parallelle eller krysslagte linjer, espalier, sprinkelverk
  2. glassplate med fine parallelle streker til framstilling av lysspektrum
    Eksempel
    • optisk gitter – glassplate med fine parallelle streker til framstilling av lysspektrum
  3. i elektronrør: hjelpeelektroder som er plassert mellom anoden og katoden for å forsterke strømmen
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

grumse

grumsa

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grumse til vatnet
  2. gjere grumsete (2);
    gjere uverdig
    Døme
    • grumse til den fine venskapen med sladder;
    • akustikken grumsa til klangen
Artikkelside

glo 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt glóð

Tyding og bruk

  1. noko som brenn utan loge
    Døme
    • gloa på sigaretten;
    • vinden gjorde at glørne blussa opp att;
    • no er det fine glør på bålet
  2. i overført tyding: interesse, entusiasme, glød (2)
    Døme
    • setje glo i nokon;
    • miste gloa
Artikkelside

redning

substantiv hokjønn

Opphav

av redde

Tyding og bruk

  1. det å redde eller bli redda;
    Døme
    • redning frå døden
  2. i ballspel: det å hindre at ballen kjem i mål
    Døme
    • målvakta hadde mange fine redningar
Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  5. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  6. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  7. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  8. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt;
    brått
Artikkelside

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside

organsin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk

Tyding og bruk

garn av råsilke der fleire trådar er tvinna i motsett retning, brukt til varp (4) i fine silkestoff
Artikkelside

politur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. væske til polering (1)
  2. Døme
    • polituren var skala av
  3. i overført tyding: ytre danning, fine manerar;
    jamfør polere (2)
    Døme
    • han manglar politur
Artikkelside

nymåne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

månen når han står mellom jorda og sola og ser heilt eller delvis mørk ut
Døme
  • det er nymåne i dag;
  • sjå på den fine nymånen!
  • ved neste nymåne
Artikkelside

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; frå gresk eironeia ‘tilskaping, ironi’

Tyding og bruk

uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom
Døme
  • med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane

Faste uttrykk

  • skjebnens/lagnadens ironi
    noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss
Artikkelside
Side 1 av 6