Avansert søk

37 treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

sag

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫg

Tyding og bruk

  1. reiskap med tagga stålblad, til å kappe, kløyve eller skjere i hardt materiale (særleg tre) med
    Døme
    • sag og øks
  2. Døme
    • han jobba på saga

sage

saga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av sag

Tyding og bruk

  1. skjere eller kappe med sag (1)
    Døme
    • sage ved;
    • sage av ei grein;
    • dei saga tømmer
  2. lage ein lyd som minner om ei sag når ho skjer
    Døme
    • han sat og saga på ei fele;
    • tiuren saga og klunka

Faste uttrykk

  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein
  • sage opp
    dele opp med sag

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    handling, gjerning
    Døme
    • leggje siste hand på verket
  2. resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
    Døme
    • dette var éin manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. anlegg som leverer noko, til dømes vatn eller elektrisk kraft;
    industrianlegg
    Døme
    • Løkken Verk;
    • han arbeidde på verket heile sitt yrkesaktive liv
  4. mekanisme som driv noko;
    Døme
    • verket driv visarane
  5. (offentleg) institusjon eller organisasjon som utfører tekniske eller praktiske samfunnsoppgåver;
  6. vare som er laga av naturprodukt;
    jamfør pelsverk
  7. heilskap sett saman av delar

Faste uttrykk

  • gå til verks
    • gå i gang
      • dei gjekk til verks med dugnad
    • gå fram på den nemnde måten
      • dei gjekk grundig til verks;
      • gå systematisk til verks;
      • vi må gå hardare til verks
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
  • setje i verk
    få i gang;
    realisere
    • setje i verk eit tiltak
  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar

skri, skride

skrida

verb

Opphav

norrønt skríða

Tyding og bruk

  1. gå eller flytte seg jamt frametter og med vyrdnad
    Døme
    • brureparet skrei framover kyrkjegolvet;
    • tida skrir
  2. flytte seg seg nærmast friksjonslaust på eit underlag;
    Døme
    • stolen ho stod på, skrei unna;
    • jordbotnen skrir ut
  3. gli på snø, is eller eit anna glatt underlag;
    Døme
    • skri på ski;
    • skri nedetter rekkverket

Faste uttrykk

  • skri fram
    ha framgang eller utvikle seg
    • arbeidet skrei fram;
    • etterforskinga skrei fram
  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
    jamfør skoren
    Døme
    • skjere brød;
    • skjere åkeren;
    • skjere ut noko i tre;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • ho skar av eit stykke;
    • buken på fisken vart skoren opp
  2. Døme
    • skjere hestar
  3. gni, gnisse
    Døme
    • skjere tenner
  4. fare med ofseleg rørsle
    Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengjande;
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla
  7. verke blendande
    Døme
    • lyset skar i auga
  8. ha eit skjær (1, 1) av
    Døme
    • fargane skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • skjere i
    setje i gang
    • han skar i å gråte
  • skjere i hjartet
    gjere vondt kjenslemessig;
    jamfør hjarteskjerande
  • skjere klar
    gå fri;
    unngå
    • skjere klar uheldige misforståingar;
    • dei har von om å skjere klar av konflikten
  • skjere ned på
    minke på, særleg utgifter
  • skjere seg
    • breste, sprekke
      • røysta skjer seg;
      • mjølka skar seg;
      • motoren har skore seg
    • slå feil
      • opplegget skar seg
    • ta ei viss lei
      • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
      • båten skar seg fram i bølgjene;
      • skiene skar seg ned i snøen
  • skjere til
    forme
    • skjere til buskar og tre
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

den 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av ‘den’

Tyding og bruk

særleg om noko fjernare (jf denne);
3. person eintal femininum og m; jamfør det (2 og og dei (2
Døme
  • den her mannen el. den mannen herdenne mannen;
  • dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte;
  • den saka er klar;
  • den gongen, tida (da ...);
  • den slags;
  • den var god (den)!
  • ser du den dama der (borte)?
  • den tid den sorg;
  • for den del;
  • i den gradel. mon (som)
  • føre relativsetning:
    • den som kjem først (...)
  • ei(n) slik ei(n)
    • han er ikkje den som gjev seg
  • forsterkande:
    • dei har kjøpt seg den bilendvs ein flott bil
  • allment:
    • eg bryr meg ikkje om kva den og den seier

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann

tynnblada

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med tynt blad (2)
    Døme
    • ei tynnblada sag
  2. i botanikk, om plante: med tynne blad

tømmersag

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sag (2) som skjer tømmer til plank