Avansert søk

239 treff

Nynorskordboka 239 oppslagsord

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle

røre 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk ror(e), eller gjennom dansk røre; av røre (2

Tyding og bruk

  1. samanrørt masse;
    blanding
    Døme
    • røra til pannekakene står i kjøleskapet
  2. Døme
    • alle leidningane låg i ei einaste røre
  3. Døme
    • tala skapte mykje røre

Faste uttrykk

  • liv og røre
    livleg verksemd;
    høg aktivitetet
    • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
    • det er liv og røre på stranda

røren

adjektiv

Tyding og bruk

som framstår forvirra og usamanhengande;
Døme
  • han har vorte litt røren

taktil

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

som blir oppfatta med kjenslesansen (i huda);
som gjeld det å røre ved noko
Døme
  • den taktile sansen;
  • taktilt teiknspråk

rote i hop

Tyding og bruk

røre eller blande saman;
Sjå: rote

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. grave i eller blande saman masse, væske eller mengd;
    Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
  2. gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • dei rota seg støtt opp i vanskar
  3. leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
    Døme
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp nøkkelen frå lomma;
    • dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
  4. gjere noko utan ein plan;
    gjere noko på måfå
    Døme
    • kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre eller blande saman
  • rote til
    gjere noko mindre systematisk eller vanskelegare å rydde i

rot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rót; av rote (2

Tyding og bruk

  1. mengd av ting som ligg spreidde eller er plasserte utan system;
    Døme
    • sjå dette rotet!
    • eg likte ikkje rot og støy;
    • alt var i eit einaste rot
  2. uryddig tilstand;
    Døme
    • det har vore mykje rot og tabbar i denne saka

rolpe

rolpa

verb

Opphav

truleg samanheng med rulle (2

Tyding og bruk

  1. røre (saman);
    balle i hop
  2. tøyse, tulle, rale

stoppe 3

stoppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. slutte å røre seg;
    halde opp, stå still;
    Døme
    • bussen stoppa med eit rykk;
    • utbygginga har stoppa opp
  2. få til å slutte;
    Døme
    • stopp tjuven!
    • kan du stoppe bilen her?

Faste uttrykk

  • stoppe munnen på
    få til å teie

stogge

stogga

verb

Opphav

av norrønt stǫðugr ‘stødig’

Tyding og bruk

  1. slutte å røre seg;
    halde opp, stå still;
    Døme
    • motoren stogga plutseleg;
    • vi stogga ein time på ein rasteplass
  2. få til å stå still eller vere roleg;
    Døme
    • ho retta ut handa for å stogge bussen;
    • dei stogga innbetalingane