Nynorskordboka
snirkle
snirkla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snirklaå snirkle | snirklar | snirkla | har snirkla | snirkl!snirkla!snirkle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snirkla + substantiv | snirkla + substantiv | den/det snirkla + substantiv | snirkla + substantiv | snirklande |
Faste uttrykk
- snirkle seg
- røre seg på ein måte som ikkje går rett fram eller rett opp
- røyken snirkla seg til vêrs
- jobbe seg framover med møde
- snirkle seg gjennom trafikken