Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 83 oppslagsord

med hjelp av

Tyding og bruk

takka vere, på grunn av;
Sjå: hjelp

radiopeiling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å finne retninga til noko med hjelp av radiosignal;
jamfør peile (1)

radio

substantiv hankjønn

Opphav

av latin radius ‘stråle’; opphavleg kortord for radiostasjon, -telefon og så vidare

Tyding og bruk

  1. overføring av lyd med hjelp av radiobølgjer
  2. kringkasting (1) av nyhende, musikk og liknande frå ein kringkastingsstasjon;
    radioprogram, radiosending
    Døme
    • høyre på radio
  3. Døme
    • slå av radioen;
    • radioen på kjøkenet spelar Nitimen
  4. anlegg for sending og mottak av meldingar via radio (1);
    radiosendar og -mottakar
    Døme
    • Bergen radio

radarkontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fartskontroll av køyretøy med hjelp av radar (1)

radarstasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stasjon som overvåkar fly- eller skipstrafikk med hjelp av radar (1)

radiostyrt

adjektiv

Tyding og bruk

som er fjernstyrt med hjelp av signal frå radiosendar
Døme
  • leike med radiostyrte fly

radar

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, forkorting for radio detecting and ranging ‘peiling og avstandsmåling med hjelp av radio’

Tyding og bruk

  1. apparat som finn og måler avstand til ein gjenstand med hjelp av radiobølgjer
    Døme
    • dei oppdaga to ukjende fly på radaren
  2. Døme
    • politiet tok sju bilistar med radar

Faste uttrykk

  • på radaren
    under oppsyn;
    jamfør ha i kikerten
    • politiet har hatt terroristen på radaren i fleire år;
    • spelaren var på radaren til talentspeidaren
  • under radaren
    utan å bli oppdaga;
    utan å vekkje merksemd
    • saka har gått under radaren på pressa;
    • problema har snike seg under radaren

rekylgevær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gevær som lader seg automatisk med hjelp av krafta frå rekylen

rebus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘med hjelp av ting’, av res ‘sak, ting’

Tyding og bruk

gåte i form av bilete, bokstavar og tal

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på