Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kari

substantiv hokjønn

Opphav

av namnet Kari, av Katharina

Tyding og bruk

Artikkelside

Kari nordmann

Tyding og bruk

gjennomsnittleg, typisk norsk kvinne;
jamfør Ola nordmann;
Sjå: Kari
Døme
  • Kari nordmann er flink til å kome seg ut i det grøne
Artikkelside

karimess, karimesse

substantiv hokjønn

Opphav

av namnet Kari, norsk form av Katarina; jamfør -mess

Tyding og bruk

minnedag for den heilage Katarina av Alexandria, 25. november
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir
Artikkelside

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

  1. kvinne som har barn
    Døme
    • bli mor til tvillingar;
    • mor og dotter;
    • mora hennar Kari;
    • mor til Kari;
    • vere som ei mor for nokon;
    • mora mi;
    • ho mor er ikkje heime;
    • sjå, mor!
  2. dyr av hokjønn som har avkom
    Døme
    • andungane følgjer mora
  3. (gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
  4. jamfør moder
    Døme
    • norskfaget er alle fags mor
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for si sjuke mor
    be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
  • mor Noreg
    Noreg og den norske nasjonen
Artikkelside

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!
Artikkelside

Kari

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

typisk norsk kvinne;
jamfør Ola
Døme
  • ha ein litt meir eksotisk utsjånad enn Kariar flest

Faste uttrykk

  • Kari nordmann
    gjennomsnittleg, typisk norsk kvinne;
    jamfør Ola nordmann
    • Kari nordmann er flink til å kome seg ut i det grøne
Artikkelside

tvillingpar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

to som er tvillingar
Døme
  • tvillingparet Ola og Kari Haugen
Artikkelside

apposisjon

substantiv hankjønn

Uttale

aposisjoˊn

Opphav

av latin appositio ‘tillegging, attåtsetjing’

Tyding og bruk

i grammatikk: utfylling, tillegg til eit setningsledd slik at dei er syntaktisk sidestilte
Døme
  • ‘Kari’ i ‘kona hans, Kari, var ikkje heime’ er ein apposisjon
Artikkelside

høvesvis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med eit visst høve (1, 2)
    Døme
    • same høvesvise fordeling mellom postane i år som i budsjettet for i fjor
  2. brukt som adverb: ved somme høve, av og til
    Døme
    • denne planta finn ein berre høvesvis inne i fjordbotnane
  3. brukt som adverb: i same følgd, respektive
    Døme
    • Kari og Ola er høvesvis ti og tolv år
  4. brukt som adverb: forholdsvis, etter måten
    Døme
    • det var høvesvis unge musikarar med i orkestret
Artikkelside
Side 1 av 2