Nynorskordboka
kråke
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kråke | kråka | kråker | kråkene |
Opphav
norrønt krákaTyding og bruk
- stor svart og grå fugl som høyrer til kråkefamilien;Corvus cornix
- brukt som etterledd i samansetningar: masete, plagsam person
- i ord som
- ugagnskråke
- urokråke
Faste uttrykk
- stupe kråkerulle rundt (med hovudet eller framparten først);
slå kollbytte (1)